Meny Meny

Hva skjer med de konstante spilloppsigelsene i 2024?

Spillindustrien har aldri vært synonymt med jobbsikkerhet, men hva er årsaken til denne enestående mengden permitteringer i 2024?

Innen 2027 er spillindustrien beregnet til å være verdt svimlende 282 milliarder dollar. Når det er sagt, hva i all verden skjer med de kontinuerlige permitteringene som rapporteres på tvers av store utgivere?

Sony er den siste i en rekke spillgiganter som lar hundrevis av medarbeidere gå i en fei. 900 ansatte ble nedlagt denne uken, med henvisning fra Sony tapte salgsmål og et fall på 10 milliarder dollar i aksjekursen som motivasjonen bak reduksjonen av antall ansatte.

Før dette hadde EA, Microsoft, Epic, Sega og Twitch sagt opp ansettelsesforholdet til til sammen 10,500 2023 personer gjennom XNUMX, ifølge en betrodd oppsigelsessporer. Bare 90 dager inn i 2024 har dette tallet nådd svimlende 6,000 arbeidere allerede, og ordet krise begynner å dukke opp i analytikernes språk.

Selv om det ikke er noen generell grunn for den fortsatte utvandringen over hele linja, har bransjeledere en tendens til å være enige om at spillingens rungende suksess gjennom pandemien utilsiktet førte oss til dette punktet.

"Enestående nivåer av engasjement" i perioder med lockdown, da isolerte folk vendte seg til spill i hopetall for å få et nivå av eskapisme, drev visstnok urealistiske anslag for industrivekst i årene etter.

Uten et fanget publikum blir imidlertid høye lønnsutgifter fra forlagsansettelser uholdbare når de veies mot overskuddsprognoser. I ettertid var tallene naivt optimistiske uten noen advarende tiltak for å beskytte seg mot potensiell tilbakegang.

År senere er ikke virkeligheten så rosenrød for spillledere. Spillinvesteringene traff store nedturer i 2023 har Sony falt betydelig under PS5-salgsmålene, og inntektsstrømmene er angivelig redusert med 4 % i USA – langt unna den grenseløse fortjenesten som forventes.

"Det er vanskelig å tro nå, men den kulturelle samtalen på den tiden var virkelig drevet av denne troen på at disse gevinstene ville holde," forklarte professor i dataindustri Laine Nooney.

"Medieoppmerksomheten som ble strømmet over denne piggen [under pandemien] i timer som ble strømmet eller tjent penger bidro virkelig til en slags kollektiv vrangforestilling om at alt dette kom til å fortsette for alltid," sa han.

Med virkeligheten som begynner å bite år senere, kutter både AAA- og indieutviklere i arbeidskraft som et raskt og effektivt middel for å balansere bøkene. Bare i løpet av den siste måneden, Microsoft permittert 1,900 Activision Blizzard-ansatte, Discord permitterte 17 % av ansatte, og Enhet sagt opp en fjerdedel av hele arbeidsstyrken.

Det er imidlertid ikke bare overivrig ansettelse som har brakt oss til dette punktet. Urettferdig som det er, har personalet alltid blitt sett på som disponibelt for utgivere, og flertallet av de som er lenge i spillkarrierens tann vil være vant til å leve prosjekter til prosjekt og sprette rundt uten reell jobbsikkerhet.

Det betyr at når kostnadene økes på grunn av etterspørselen etter produkter av høyere kvalitet ('neste generasjon'), tappes risikokapital fra forsiktige investorer, eller en ny teknologisk trend faller uventet – hoste, cloud gaming – Oppsigelser blir sett på som en levedyktig utvei for de på toppen.

I landskapet i 2024 kjemper industrien tilfeldigvis med alt det ovennevnte. Spesielt, stigende renter for lån og bruk av rullerende gjeld for å finansiere driften blir, la oss si, økonomisk utfordrende. Inflasjonen påvirker alle.

Et godt eksempel på bransjens nådeløse natur spiller også ut nå. Etter et tiår i utvikling, Ubisofts antatte "første AAAA-spill" Hodeskalle og bein er allerede skjebnebestemt til å falle sørgelig under de absurde kostnadene på 200 millioner dollar.

Etter å ha blitt slått med smertefullt middelmådige scoringer på anmeldelsessider har dud-utgivelsen bare tjent til å gjenopplive interessen for tidligere piratbaserte spill Assassin's Creed: Black Flag og Sea of ​​Thieves. Selv tillegg til kjære eiendommer som Assassin Creed er heller ikke garantert å lykkes.

Tilbake til det større bildet, det er oppmuntrende grasrotanstrengelser for å lindre brodden for alle som blir permittert av spillutgivere uten forvarsel.

Til tross for økt konkurranse om å få jobbroller, driver barmhjertige samaritaner i bransjen fora og sosiale mediesider dedikert til å koble utviklere med nye arbeidsgivere. Amir Satvats 'Arbeidssøkerens arbeidsbok', og en dedikert LinkedIn-side har vært spesielt bemerkelsesverdige fordeler for fellesskapet.

Utover det er et økende antall utviklere fagforening i håp om å skape en mindre syklisk holdning til ansettelse og sparking i spill. Innsatsen vil uten tvil akselerere på den fronten, gitt masseutvandringen fra Sony i går.

Til syvende og sist er det kanskje på tide at såkalte "lederskapsbeslutninger" blir sett på med større gransking av forbrukerne. Som livsblodet til spill, kan denne typen praksis ikke sees på som akseptabel og absolutt ikke som normal.

tilgjengelighet