Meny Meny

Co-Op står overfor juridiske problemer i forhold til teknologi for ansiktsgjenkjenning

The Big Brother Watch anklager shoppingkjeden Co-Op for å misbruke ansiktsgjenkjenningsteknologi i "Orwellian"-politikk som matcher shoppere mot en database uten deres samtykke.

Er du en hyppig Co-Op-shopper? Det er sannsynlig at du har blitt lagt inn i en database via ansiktsgjenkjenningsteknologi.

Big Brother Watch har sendt en offisiell klage til Information Commissioner's Office angående biometrisk overvåkingsteknologi som for tiden er i bruk i 35 Co-Op-butikker. Et kamera tar bilder av innkommende kunders ansikter, som analyseres og konverteres til biometriske data.

Dette sammenlignes så med en database over personer som har stjålet fra butikker eller vært voldelige, i hvert fall ifølge Co-Op.

Nyheter om at handlekjeden tar i bruk teknologi denne avansert for å identifisere alle som går gjennom dørene kan høres litt alarmerende ut.

En talskvinne sa at selv om Co-Op har en "overvåkningsliste" over problematiske lånetakere, har den det ikke har en omfattende oversikt over personer med straffedommer. I stedet er det bare en referanse til alle som har vært aggressive eller brutt oppførselsregler i Co-Op-butikker.

Big Brother Watch har ikke noe av det. Den sier at det ikke er solid nok juridisk grunnlag for butikker til å bruke slike invasive kameraer, og beskriver tilnærmingen som "Orwellsk i det ekstreme".

Den sier at supermarkedet "la til kunder til hemmelige overvåkningslister uten behørig prosess", og bemerker at "kunder kan bli spionert på, svartelistet på tvers av flere butikker og nektet mat å handle til tross for at de er helt uskyldige".

"Dette er en dypt uetisk og oppriktig skremmende måte for enhver bedrift å oppføre seg på."

Alt dette kan være sant, men hvorfor er det juridisk tvilsomt?

Mens dataene som samles inn fra kameraene tørkes etter å ha blitt analysert, lagres bildene i 72 timer. Big Brother Watch sier at dette nivået av høyteknologisk anerkjennelse ikke korrelerer med alvorlighetsgraden av kriminalitet, og er unødvendig påtrengende.

Dette er kombinert med manglende samtykke eller kunnskap fra kunder. Spør enhver vanlig supermarkedskjøper om de er klar over å bli analysert og lagt inn i databaser, og de fleste – om ikke alle – vil si nei.

Co-Op sier de har informative skilt i sine relevante butikker, men det blir ikke gjort nok for å gjøre publikum oppmerksomme på deres rettigheter og datahåndtering ifølge Big Brother Watch. Husk at denne ansiktsteknologien også er i bruk hos Costcutter, Sports Direct, Spar, Nisa og Frasers.

I en uttalelse sa supermarkedskjeden at den tar sitt "ansvar rundt bruken av ansiktsgjenkjenning ekstremt alvorlig". Den forklarte også at det "jobber hardt for å balansere våre kunderettigheter med behovet for å beskytte kollegene våre".

The Big Brother Watch hevder at denne teknologien "ikke er alvorlige kriminelle for retten". Den påpekte også at analytiske ansiktsdatabaser 'gjør individuelle virksomheter i stand til å holde uønskede [mennesker] ute av butikkene sine og flytte dem et annet sted'.

Dette er et rettferdig poeng, med tanke på at vi ikke helt vet hvordan selskaper tolker data. Er det rasemessige, samfunnsmessige eller økonomiske skjevheter på spill, med tanke på at alle tre er betydelige bekymringer og påkjenninger for nåværende AI-implementering i andre bransjer?

Det er også privat informasjon som ikke deles med juridiske eller offentlige organer, noe som betyr at Co-Op ikke står fritt til å åpent demonstrere hvordan eller hvor informasjonen går. Det tjener heller ikke den bredere offentligheten – som påpekt i klagen – og kan lett anses som overdreven, alt tatt i betraktning.

Vi får se hvor denne utfordringen går. Resultatet kan ha bredere implikasjoner for bruken av slik teknologi, og fraråde andre store kjeder og merkevarer å hoppe på vognen.

Det er sannsynlig at de fleste av publikum heller vil ikke analyseres konstant, i det minste, ikke sant?

tilgjengelighet