Ved å mate bjørner med honningvann har forskere oppdaget den potensielle genetiske nøkkelen til insulinkontrollen deres. Dette fremskrittet kan føre til en avhjelpende behandling for en sykdom som rammer nesten ti prosent av verdens voksne befolkning.
Hvis du noen gang har lurt på hvorfor mennesker ikke er i stand til å konsumere titusenvis av kalorier om dagen for å fylle opp før du tar en veldig lang lur, er du ikke alene.
Det er et fenomen som har fått forskere til å klø seg i hodet i flere tiår, og stille spørsmål ved hvorfor den samme oppførselen ikke forårsaker diabetes hos bjørner slik den ville gjort oss hvis vi raskt skulle få en mye vekt og plutselig slutte å bevege seg i flere måneder i strekk.
Denne uken fikk imidlertid forskere ved Washington State University et gjennombrudd.
Ved å mate honningvann til de døsige pattedyrene, oppdaget de den potensielle nøkkelen til insulinkontrollen deres. De resultater kan til slutt føre til en avhjelpende behandling for en sykdom som rammer nesten ti prosent av verdens voksne befolkning og kan forårsake hjerteinfarkt, hjerneslag og blindhet.
"Dette er et fremskritt mot å få en bedre forståelse av hva som skjer på det genetiske nivået og identifisere spesifikke molekyler som kontrollerer insulinresistens hos bjørn," forklarer Blair Perry, studiens førsteforfatter og en WSU-postdoktor.
"Det er iboende verdi å studere mangfoldet i livet rundt oss og alle disse unike og merkelige tilpasningene som har oppstått."
Insulin er et hormon som finnes i de fleste varmblodige skapninger som regulerer kroppens blodsukkernivåer ved å fortelle leveren, muskel- og fettcellene å absorbere denne energikilden.