Kan oversvømmelse av Sahara være en gjennomførbar løsning på klimaendringene?

Vi bør vurdere at flom av Sahara-ørkenen var inspirert av den allment aksepterte teorien om at Middelhavet ble dannet av en massiv flom.

For rundt 6 millioner år siden tørket området vi kjenner som Middelhavet helt ut. Forskere tror at den hadde blitt avskåret fra Atlanterhavet på et tidspunkt, får havet til å tørke ut i en langvarig tørkeperiode.

Selv om forskere ikke er sikre på nøyaktig hvordan eller hvorfor dette fenomenet skjedde, peker de på et drastisk skifte i tektoniske plater sammen med det totale synkende havnivået på jorden.

Det som var igjen av Middelhavet var et stort basseng fullt av salt som da koblet Europa til Nord-Afrika.

Så hvordan ble Middelhavet til det det er i dag, et kjent feriested som kan skryte av uberørt blått vann og et rikt marint biologisk mangfold? Forskere peker på Zanclean-flommen, som brakte en rasende vannstrøm tilbake til området.

Å gjenskape denne historiske hendelsen i Sahara har vært grunnet og fremsatt i århundrer uten noen handling.

Det er sannsynlig at attraktiviteten til vannkraft, behovet for ytterligere vannkilder i Nord-Afrika, samt vårt desperate behov for større karbonvasker, motiverer planens nåværende gjenoppblomstring.

De som ønsker å se Saharahavet bli en realitet sier at prosjektet vil generere en livline for regionen.

De sier at simulering av en naturlig flom midt på et nesten livløst sted ville tillate det til slutt å bli rikelig i ulike typer mikroorganismer, alger, trær og dyr.

De legger til at til slutt kan den nye vannkilden og alt planteliv rundt den bli en av verdens nyeste og mest vitale karbonvasker. Likevel er ikke alle forskere overbevist.

En Silicon Valley-oppstart kalt Y Combinator har blitt investert i å gjøre dette prosjektet til en realitet. Firmaet har spådd at omtrent 238 billioner liter avsaltet havvann ville være nødvendig for å fylle 1.7 millioner dekar øde land.

Men å pumpe og avsalte alt dette vannet ville kreve så mye energi at eksisterende elektriske nett over hele verden ikke ville være i stand til å fullføre jobben. Oh, og prosjektet ville koste hele 50 billioner dollar.

Selv uten disse enorme hindringene, er forskerne ikke optimistiske om at oversvømmelsen av Sahara til og med vil fungere.

I et allerede vanntynt område med ekstremt høye fordampningsnivåer, er det ingen garanti for at Saharahavet vil forbli lenge nok til å opprettholde den gradvise utviklingen av biologisk mangfold.

For ikke å nevne, Saharahavet kan godt bytte ut ett problem med et annet. Det risikerer potensielt å utslette de få sjeldne skapningene som do overleve godt i dette ekstreme miljøet.

De påpeker at endringene vi kan gjøre med eksisterende teknologi – å stoppe bruken av fossilt brensel, gjøre et radikalt skifte mot grønn energi og redusere miljøødeleggelsen totalt sett – er langt mer gjennomførbare skritt mot å løse vårt nåværende økologiske dilemma.

Hvis hastigheten som de fleste øko-prosjekter tar av er noe å gå etter, virker det usannsynlig at noe så risikabelt som å transformere Sahara-ørkenen til et hav vil skje i løpet av vår levetid.

Men hvis det gjør det – og jeg ville ikke lagt det forbi karene i Silicon Valley til i det minste prøve få dette gjort – la oss håpe de ansvarlige har forberedt seg på de beste og mest katastrofale resultatene.