Italias lov tillater livsforkjempere å gå inn på abortklinikker

Beskrevet som en regresjon til «middelalderen», forverrer Italias siste kjennelse allerede utfordrende tilgang til abort og gir næring til høyreregjeringens agenda for å begrense aborter i landet.

Italias høyreekstreme leder Giorgia Meloni vedtok nylig en lov som tillater anti-abortaktivister og organisasjoner å gå inn på abortklinikker.

Flyttingen er en del av den bredere pakken med initiativer introdusert av den høyreorienterte regjeringen, støttet opp av EUs post-pandemiske utvinningsfond som Italia er den største mottakeren av.

Blant dem som slipper inn i lokalene til abortklinikkene er en av Italias største anti-abortorganisasjoner, Pro Vita e Famiglia (Pro-Life and Family).

Meloni ga en gang et løfte under valgkampen i 2022 om ikke å oppheve Italias abortlov som gjorde loven lovlig siden 1978. Dette betyr imidlertid ikke at den italienske statsministeren støtter abort – faktisk, motsatt er sant.

Hun har tydelig uttalt en intensjon om å redusere antall aborter i Italia, eller med hennes ord, å gi «rett til ikke å ta abort».

Denne agendaen gjenspeiles i stor grad i den siste beslutningen fra det høyreorienterte kabinettet som har blitt referert til som Italia som vender tilbake til 'middelalderen'.

Gilda Sportiello, et parlamentsmedlem fra opposisjonen, har gitt uttrykk for at anti-abortgrupper stasjonert nær eller inne på klinikker engasjerer seg i organisert trakassering, og har til hensikt å innpode skyldfølelse og ydmykelse hos kvinner som søker deres tjenester.

Tilstedeværelsen av anti-abortaktivister forsterker bare nøden for kvinner som søker trygghet og støtte i slike klinikker, og begrenser deres rettigheter.

De gjeldende abortlovene i Italia krever at kvinner gjennomgår medisinske undersøkelser, observerer en venteperiode og deltar i rådgivning, som midlertidig suspenderer deres kroppslige autonomi.

Et betydelig antall helsepersonell nekter å utføre aborter på grunn av samvittighetsgrunner, noe som gjør trygge og lovlige avslutninger utilgjengelige i mange regioner, spesielt i sør.

Selv om loven tillater samvittighetsinnsigelse, er den mangler bestemmelser for å forhindre tjenesteforstyrrelser, noe som fører til utfordringer med å få tilgang til aborttjenester. Dessuten prioriterer den beskyttelse av menneskeliv fremfor å sikre kvinners rett til å velge.

Et gjennomsnitt på 68.4 % av gynekologene i Italia identifiserer seg som "samvittighetsfulle motstandere" av abort fra og med 2017.

Med røtter av nyfascisme fra Mussolinis tid, har deres konservative synspunkter i stor grad påvirket mye av deres politikk. I regionen Marche, der den konservative regjeringen dominerer, ekstreme tiltak som et totalforbud mot abortpiller vedvarer.

Ytterligere lovgivning som begrenser tilgangen til abort har blitt foreslått, inkludert mandater for kvinner til å høre fosterets hjerteslag før de gjennomgikk prosedyren, og gir juridiske rettigheter til fosteret, potensielt omklassifisert abort som drap som standard.

Begravelsen av aborterte fostre har også utløst forargelse, spesielt etter at navngitte graver ble funnet med navn på kvinner som hadde gjennomgått aborter. Oppdagelsen av disse på Flaminio-kirkegården i Roma forrige måned har vakt opprør fra kvinnerettighetsgrupper.

Francesco Rossi, hvis navn var endret til å forbli anonym, hadde ikke gått med på at hennes aborterte foster skulle gravlegges på det stedet eller at navnet hennes skulle brukes. I et intervju med Al Jazeera, hun nevnte at i Italia, hvis 'du føder et barn, vil de ha farens navn; du tar abort, og de vil ha navnet på moren'.