President Xi Jinping forsøker å avvenne verdens største forurenser fra kull, med et mål om å nå toppen av Kinas karbonutslipp i 2030 og oppnå karbonnøytralitet innen 2060. Er dette modig nok?
I oppkjøringen til COP26 øker presset mot Kina for å gjøre noen drastiske forpliktelser.
Hvis man skal tro rapporter, har verdens største forurenser ennå ikke offisielt valgt en delegat til toppmøtet og president Xi Jinping planlegger ikke å delta personlig.
COP26-sjef Alok Sharma har antydet en backup avtale utviklet av G20 kan være betydelig nok til å oppnå under 1.7 grader uten Kina. Imidlertid vil alle parter foretrekke at Kina deltar i de vanskelige samtalene – gitt potensialet til å transformere globale reduksjonsplaner.
Ganske stille (og iøynefallende) søndag valgte Kina å kunngjøre sin holdning til klimareform via det statlige nyhetsbyrået Xinhua.
Kinas nye retningslinjer
Om en ukes tid vil nasjonale ledere begynne å haste ut strategier for å akselerere utslippskutt, men Xi Jinping er fokusert på å skissere detaljene i Kinas tidligere mål.
Det nye dokumentet følger et løfte inngått September i fjor å gjøre Kina karbonnøytralt før 2060, og kaster litt lys over hvordan man håper å nå dette målet.
Et avgjørende mål er å sikre at fossilt brensel utgjør 20 % av Kinas energimiks – for tiden rundt 60 % – innen 2060, mens fornybar energi skal galvaniseres til å utgjøre 25 % av økonomiens kraft innen 2030.
For å understreke 2030 som året hvor Kinas utslipp vil nå toppen, er målsetningen for vind- og solkraft å nå mer enn 1,200 gigawatt, og utslippene per enhet av BNP forventes å falle med 18 % i 2025. Alt høres ganske lovende ut, ikke sant?
Virkeligheten for hvor vi er er imidlertid helt annerledes.
Stilt overfor strømmangel og strømbrudd de siste årene, har Kina (spesielt Beijing) lagt til mer enn tre ganger like mye kullkraft i 2020 som resten av verden til sammen.
As kullpriser fortsetter å øke, fremhever rapporten viktigheten av å håndtere "forholdet mellom forurensningsreduksjon, energisikkerhet, industriell forsyningskjede, matsikkerhet og det normale livet til folk."
Det viser ikke akkurat solid besluttsomhet midt i en klimakrise, gjør det vel?