Eksklusivt – Chelsea Miller snakker om bærekraftig bevegelsesbygging

Chelsea Miller er en ledende stemme innen raserettferdighet og digital organisering, og er medgründer av Freedom March NYC, en av de største ungdomsledede borgerrettighetsgruppene i Amerika. Vi snakket med henne om hvordan å vurdere langsiktig effekt alltid bør ha forrang fremfor å fremme plasterløsninger.

"Folk kan ikke være det de ikke ser," sier Chelsea Miller, som er blant Gen Zs mest fremtredende ledere for sosial endring. Ved å legemliggjøre denne uttalelsen har hun vist seg for det hun tror på i over et tiår – og vist verden hvordan det skal se ut i prosessen.

Mest kjent for å være medstifter Freedom March NYC – en av de største ungdomsledede borgerrettighetsgruppene i Amerika – ved siden av Nialah Edari, hennes arbeid sentrerer om raserettferdighet og digital organisering.

Hun er også på nippet til å lansere CPM Global, et selskap som vil gi råd til bedrifter, myndigheter og andre som er interessert i å støtte sosial rettferdighetsbevegelser og forsterke fargede personer.

Med et perspektiv på aktivisme som legger tyngden på hvordan vi bidrar og hvor vi skal bruke våre unike ferdigheter for å få mest mulig innvirkning, setter hennes tilnærming til å bygge og opprettholde bærekraftige bevegelser et eksempel som spenner over generasjoner og forskjeller.

Vi snakket med henne om hva dette innebærer.

"Det viktigste reisen min har lært meg så langt er at dette arbeidet må være bærekraftig, ellers vil det implodere," sier Chelsea. "Og det er rett og slett ikke mulig uten interseksjonalitet."

Hun utdyper dette og understreker viktigheten av å erkjenne at hver enkelt sak vi streber etter å konfrontere som et samfunn nærer seg i hverandre. "Midt i disse samtalene glemmer vi ofte at alle disse tingene henger sammen," sier Chelsea og forklarer at dette gjør fellesskapsintegrasjon til en toppprioritet.

«Hvis vi ønsker å demontere splittelsen vi er vitne til over hele kloden, må vi utnytte kraften til å bygge bro mellom koalisjonene. Det er der den virkelige styrken ligger.'

Dette er eksemplifisert av organisasjonen hennes, som ble opprettet for å møte følelsene av stemmeløshet som samfunnet hennes opplevde i kjølvannet av offentlig svart traume i 2020.

Etter å ha observert at smerten hennes og smerten til jevnaldrende i stor grad ble diskreditert etter drapet på George Floyd og den statssanksjonerte volden det viste – som igjen betydde at fargede stemmer ble stilnet – satte Chelsea ut for å oppfylle formålet med å være en leder i dette rommet og bære frem den kollektive forstyrrelsen som oppsto i denne perioden med utbredt spenning og massedemonstrasjoner.

«Du gjør noe fordi du ønsker å gjøre en forskjell i det øyeblikket,» sier hun. 'Før du vet ordet av det, blir øyeblikk til bevegelser, og bevegelser blir til frigjøring.'

Denne ansvarsfølelsen har understreket hennes endringsarbeid siden, som er gjennomsyret av en dypt forankret bevissthet om at hun kjemper den samme kampen som hennes forfedre, nemlig borgerrettighetsaktivistene fra sommeren 1964 som også mobiliserte i møte med politiets brutalitet.

«Når lederne vi ser opp til tok sine første skritt, forsøkte de ikke å være «giganter», de gjorde det fordi de følte at det var deres plikt å gjøre det gode i verden,» sier Chelsea. "Jeg sørger for at vi ikke sletter det faktum at vi står på skuldrene til kjemper mens vi sprer budskapet om at vi også er kjempene folk en dag vil stå på skuldrene til."

Ved å gjøre det gjennom historiefortelling er Chelseas tilstedeværelse på nett integrert i diskursen rundt raserettferdighet og hvordan den kobles til det som skjer over hele verden akkurat nå.

"Jeg bruker plattformen min til å autentisk vise folk hvordan det ser ut å uttrykke hva de bryr seg om," sier hun. «Primært svarte individer, som fortjener å være i forkant av disse dialogene. Men selv om hun ser på sosiale medier som et verdifullt verktøy for å øke bevisstheten og dermed genererer innhold for å utdanne om hvordan vi kan utfordre undertrykkelsessystemene som fortsatt jobber utrettelig for å kontrollere fortellingen og opprettholde marginalisering, sier Chelsea at det er mer i saken.

«Sosiale medier er bare så innflytelsesrike som det som skjer når vi legger bort telefonene våre,» oppfordrer hun. 'Oppropet vi signerer, de valgte lederne vi kaller ut, materialet vi sprer, politikken vi driver. Det er avgjørende at vi holder trykket oppe, er der i gatene og beviser at vi er organiserte og kan opprettholde oss selv. Det er et spørsmål om, når hornet blåser, vil du sette kroppen din i frontlinjen?