Meny Meny

Forargelse som 1,428 delfiner drept i Færøyene tradisjon

En 'super pod' av delfiner ble slaktet under årets tradisjon med Grindadrap på Færøyene. Det er det største antallet delfiner som har blitt slaktet i ritualet til dags dato.

I en håndfull regioner rundt om i verden anses hvalfangst fremdeles som en akseptabel praksis. Et av disse stedene er Færøyene, som ligger i Nord -Atlanterhavet.

Her er slakting av hval og delfiner en del av en opprinnelig tradisjon kalt 'Grindadrap', startet av øyas første nybyggere for over 1,200 år siden.

På den tiden var det en måte å samle mat til samfunnet mens man utviklet sosiale bånd på grunn av mengden teamarbeid som kreves for arrangementet.

I dag har grupper av lokalbefolkningen kjempet mot global kritikk av tradisjonen for å holde den i live, og sa at kjøttet fra delfiner og hvaler er en kritisk del av deres matkultur og historie.

I sommer har 650 jakthvaler og 1,400 hvitsidige atlantiske delfiner blitt jaktet raskt etter hverandre. I tråd med en økt bevissthet for å beskytte dyrelivet og spesielt våre hav, har Grindadrap opprørt marine bevaringsgrupper som oppfordrer EU til å handle nå.

Hvordan utføres den gamle tradisjonen i dag?

Den mest merkbare endringen i Grindadrap er bruk av hurtigbåter og vannscooter for å gjete delfiner nær land, der de blir møtt med store kroker og kniver.

I motsetning til sine forfedre har nye teknologier gjort ritualet betraktelig lettere for moderne lokalbefolkning - og som et resultat fortsetter antallet hval- og delfindrap å øke hvert år.

Tallet for sjøpattedyr som ble drept i jaktsesongen ble tidligere rapportert til å være rundt 600 årlig. I sterk kontrast sies det at denne ukens avlivning av 1,400 delfiner har utslettet 2 prosent av artens totale befolkning.

Denne enorme aktivitetsøkningen har resultert i at Heri Petersen, formann for jaktforeningen på Færøyene, innrømmet at han ble forferdet over de siste hendelsene og uttalte at antall drepte delfiner var altfor mange.

Hva er lovene rundt Grindadrap?

Eksisterende forskrifter tillater hvalfangst kun å finne sted i sertifiserte bukter og på sjansen for at ikke-truede arter blir sett ut på sjøen. De som deltar må også ha lisens for å sikre at de har kunnskap om hvordan de kan avlive dyrene raskt med 'minimal lidelse'.

Likevel har mangel på mennesker som er villige til å gjennomføre slaktene ført til at dyrene vrir seg på kysten i lange perioder og har blitt strandet for lenge før de blir drept.

De som fortsetter å delta, presenterer hovedargumentet om at hvalfangst er både en bærekraftig og kulturelt viktig måte å mate samfunnet på.

Men med bare 17 prosent av 53,000 XNUMX innbyggere som hevder at de spiser hval- eller delfinkjøtt, organisasjoner som PETA tvist dette som en rimelig begrunnelse for å la det fortsette.

Hva mer gjør aktivister?

Sea Shepherd -gruppen har vært på kampanje for å stoppe jaktene på Færøyene siden 1980 -tallet. Under innsatsen har mange blitt arrestert og har fått båter beslaglagt.

I 2014 resulterte masseslaktingen av rundt 800 pilothvaler i kritikk fra dyregrupper fra hele verden.

Årets slakting har imidlertid sett at tilhengerne av tradisjonen innrømmer at en grense er krysset, med mange som spekulerer i at delfinkjøttet vil gå til spill - ende opp i søpla eller begraves.

Sea Shepperds administrerende direktør, Rob Read, mener at tradisjonen har endret seg utover det opprinnelige formålet med å skaffe mat til et lokalsamfunn og i stedet har blitt noe av en jaktsport der hvert eneste medlem av en hval- eller delfinpod blir utslettet.

EU er merket som en 'brutal massakre', og står overfor et økende press fra Blue Planet Society, The Sea Shepherds og andre internasjonale dyrevernere for å få en slutt på tradisjonen.

Ettersom vinduet for hvalfangstaktivitet begynner å stenge for vinteren, kan dette være en sentral mulighet for EU til å utvikle en fast holdning til om praksisen er forankret i tradisjon eller tortur.

tilgjengelighet