Meny Meny

Sudans statsminister går av etter masseprotester over militærdiktatur

1. januar 2022 markerte 66 år med Sudans uavhengighet. Dagen etter trakk statsminister Abdalla Hamdok seg - og etterlot militæret i full kontroll.

Søndag 2nd januar kunngjorde statsminister Abdalla Hamdok sin avgang som leder av den sivile regjeringen.

I en fjernsynstale om kvelden sa Mr. Hamdok: 'Jeg har forsøkt mitt beste for å hindre landet fra å falle inn i katastrofe. Sudan krysser nå et farlig vendepunkt som truer hele landets overlevelse.'

Hans oppsigelse kan føre til mer vold mellom hæren og protesterende borgere, mens landets økonomi ville være på sitt «verste» ettersom sanksjonene kommer tilbake og bistanden fra internasjonale organisasjoner igjen stanses.


Sudans kupp

Sudan har vært politisk lammet siden kuppet. Den militære maktovertakelsen kom mer enn to år etter at et folkelig opprør tvang til å fjerne den mangeårige autokraten Omar al-Bashir og hans regjering i april 2019.

Den 25. oktober 2021 gjennomførte hæren et kupp og satte statsminister Hamdok i husarrest.

I slutten av november signerte Hamdok en maktdelingsavtale med militæret og ble gjeninnsatt som statsminister for å lede den sivile regjeringen. Han ville gjøre dette via et teknokratisk kabinett frem til juli 2023, da planlagte stortingsvalg av militæret ville finne sted.

Masseprotester ble gjenopptatt til tross for at han ble gjeninnsatt som statsminister, noe som ble sett på som et kraftig militært engasjement i landets politikk, og hindret demokratiet. Over 55 sivile har omkommet under protestene siden oktoberkuppet, og bare denne uken er ytterligere to rapportert døde.

Siden november i fjor mislyktes Hamdok i å danne et kabinett midt i nådeløse protester – ikke bare mot kuppet, men også mot avtalen hans med hæren. I 2019 var Hamdok en del av landets sivil-militære overgangsregjering. Dette var et historisk øyeblikk da en tilbakevending til demokrati og sivilt styre ble ønsket velkommen globalt.

Den sivile hovedkoalisjonen, Forces of Freedom and Change (FFC), som hadde vært en del av koalisjonene som så overgangen, avviste imidlertid å anerkjenne avtalen mellom Hamdok og militæret i november 2021. Koalisjonen så på avtalen som en ' skjult militærstyre.'

FFC-tilhengere har sammen med andre ungdomsgrupper og lokale fagforeninger protestert i flere uker mot det pågående militærstyret i Sudan. Under protestene har det vært internettavstengning, media angrep, blokkeringer langs veien, samt tåregass og til tider skarp ammunisjon som ble brukt for å forstyrre masseprotestene.


Hva er det neste for Sudan?

Tirsdag kom EU, USA, Storbritannia og Norge med en uttalelse om ikke å støtte en ny utnevnt statsminister med mindre offentligheten var involvert.

Landene truet med å stoppe sin økonomiske bistand. EU sa at for å fornye økonomisk bistand og bistand til landet, var en pålitelig regjering og parlament nødvendig.

I følge FNs spesialrepresentant Volker Perthes var uttalelsen hans bekymret for antallet sivile drept og skadd i sammenheng med de pågående protestene.

Han oppfordret militæret til å opprettholde rettighetene til demonstranter til ytringsfrihet og fredelige forsamlinger og voldsutøvere bli stilt for retten.

Mandag sa generalløytnant Abdel Fattah al-Burhan at han ville danne «en uavhengig regjering» og la til at militæret var forpliktet til fred og å holde valg. Det er uklart hvordan militæret ville være i stand til å utføre dette da den militære lederen oppløste suverenitetsrådet etter oktoberkuppet i 2021 og etablerte et nytt.

Ifølge aktivister sies det at det dannede rådet hadde militære utnevner og allierte.

USA forsikret Sudan om at de vil hjelpe til med å fullføre ordninger for den demokratiske overgangen i landet og sikre at stabiliteten gjenopprettes. I mellomtiden holdt den militære lederen, generalløytnant Abdel Fattah al-Burhan, som også er leder av det suverene rådet, samtaler med FNs utsending til Sudan, Volker Perthes for å diskutere den nåværende politiske situasjonen etter Hamdoks avgang.

La oss håpe Sudans demokrati og menneskerettigheter seier i det lange løp!

tilgjengelighet