Meny Meny

Mening – Klær bør ikke være et juridisk spørsmål i 2023

En ny Wisconsin-lov markerer en milepæl for urfolksstudenter. Men vi bør stille spørsmål ved hvorfor rettslig inngripen er nødvendig i utgangspunktet.

I henhold til den nye Assembly Bill 210 vil studenter i Wisconsin nå (lovlig) få lov til å bære stammeregalier – som perler og ørnefjær – til konfirmasjonsseremonien.

Nyheten kan høres positiv ut, men lovverket har utløst debatt på nettet. Mange tror det er grovt forsinket, gitt Wisconsin allerede beskytter fremvisninger av [ikke-urfolk] 'religiøs tro, aner, trosbekjennelse, rase og nasjonal opprinnelse'.

Til nå har det ikke vært noen eksplisitt beskyttelse for urfolksstudenter til å ha på seg kulturelt meningsfulle gjenstander på skolesponsede arrangementer.

Og Wisconsin er ikke den første staten som gir det. Faktisk er det den 14. staten som gjør det fra desember 2023.

"Mange andre stater over hele USA har vedtatt lover som beskytter urfolks studenters rett til å bære gjenstander av religiøs og kulturell betydning ved konfirmasjonsseremonier og andre skolearrangementer."

"Jeg ser frem til at Wisconsin blir lagt til den voksende listen over stater," sa David O'Connor. Han er en amerikansk indisk konsulent for Wisconsin Department of Public Instruksjon og et medlem av Bad River Ojibwe-stammen.

Det nye forsamlingsforslaget 210 ble enstemmig godkjent i forrige uke av statenes forsamlingsutdanningskomité, men venter fortsatt på en høring i Senatets utdanningskomité.

Det vil utvilsomt forbedre opplevelsene til urfolksstudenter som deltar på skolebaserte arrangementer i Wisconsin, som regelmessig blir diskriminert for å uttrykke sin kulturelle arv i slike sammenhenger.

Native American Rights-fondet sa at den ofte hører fra studenter som sier at de ikke fikk bruke ørnefjærdrakt og andre kulturelle antrekk ved konfirmasjonen. Ørnefjær er viktige for mange medlemmer av urbefolkningen, begavet til å markere livsprestasjoner som konfirmasjoner.

Men til tross for de positive konsekvensene av det nye lovforslaget, har responsen på nyhetene vært desidert blandet, spesielt på sosiale medier.

I tillegg til den utbredte oppfatningen om at loven er for lengst, roper andre ut behovet for juridisk inngripen.

«Hvorfor må et lovforslag vedtas? La folk være den de er... Så mye for å være ‘gratis’!!’ sa en Instagram-bruker.

Det er et gyldig spørsmål. I 2023, hvorfor skal det vi har på oss være et juridisk problem? Uten tvil burde dette være en menneskerettighet. Spesielt når tingene vi velger å smykke oss med er grunnleggende deler av hvem vi er.

Politiet vårt selvutfoldelse grenser til å kontrollere vår identitet, en begrensning av personlige valg som griper inn i personlig frihet.

Lovgivere antyder at behovet for lovlig inngripen kommer som et resultat av langvarig diskriminering av urfolk. Å anerkjenne og respektere kulturhistorien til urfolkssamfunnene, så vel som de komplekse utfordringene de står overfor, er absolutt et nødvendig skritt mot å fjerne systemiske ulikheter.

Det er avgjørende at vi erkjenner at beskyttelse av urfolks regalier ikke er et isolert problem, men en del av en bredere samtale om kulturell sensitivitet og inkludering. Hvis vi skal strebe etter mangfold og aksept, bør anerkjennelse og feiring av forskjellene våre være i forkant av lovarbeidet.

Assembly Bill 210 representerer et betydelig skritt mot å rette opp en forglemmelse i eksisterende lovverk, men nettdebatt fremhever behovet for bredere samtaler rundt kulturell inkludering og viktigheten av å ivareta personlig uttrykk.

Det vestlige samfunnet er stolt av verdiene om individuell frihet, en bred og ofte ubegrunnet uttalelse som brukes til å utstøte og fordømme ikke-vestlige og minoritetsbefolkninger. Dette lovforslaget kan være et positivt skritt, men det er en del av et systemisk spørsmål som må fjernes på et langt dypere nivå.

Hvis det kreves juridisk beskyttelse for å sikre at urfolksstudenter ikke blir utsatt for diskriminering, så er noe fundamentalt galt. Kulturell utdanning og forståelse mangler.

Til syvende og sist bør ikke klær – spesielt de som har en historisk kulturell betydning, være et juridisk spørsmål. Spesielt når de er et viktig uttrykk for hvem vi er.

Assembly Bill 210 utfordrer oss til å se utover overflaten av lovligheter og engasjere oss i en kollektiv introspeksjon om fortellingene vi velger å forsterke og stemmene vi velger å løfte.

Om ikke annet, gjør dette det til en suksess. Men en som paradoksalt nok fremhever de fortsatte feilene til vår regjering når det gjelder urfolk.

tilgjengelighet