Eksklusiv – i samtale med Mitzi Jonelle Tan og Erica McAlister

Vi dro til Natural History Museums Generation Hope: Act for the Planet-arrangement for å fremheve både den antiimperialistiske klimarettferdighetsaktivistens og entomologens innsikt om klimakrisen og hvordan vi kan drive positiv endring for jordens fremtid.

Mitzi Jonelle Tan er en miljørettsaktivist fra Filippinene. Hun er innkaller og internasjonal talsperson for YACAP og en arrangør med Fridays For Future MAPA. Hennes oppdrag er å avsløre den mangefasetterte naturen til den økologiske nødsituasjonen og garantere at stemmer fra det globale sør blir hørt, forsterket og gitt plass. Hun er en sterk stemme om antiimperialisme, antikolonisering og klimakrisens interseksjonalitet, og hun er forpliktet til å endre systemet og bygge en verden som prioriterer mennesker og planet, ikke profitt, gjennom kollektiv handling.

Entomolog Dr Erica McAlister har jobbet ved Natural History Museum i over tolv år. Hun er hovedkurator for fluer og lopper (Diptera og Siphonaptera) og en stor talsmann for insekter og deres rolle i biologisk mangfold. «Vi har én planet, og jeg elsker den,» sier hun til Thred. "Så jeg er veldig opptatt av å prøve å kommunisere hvordan vi kan gjøre det bedre for å ta vare på det."

 

Se dette innlegget på Instagram

 

Et innlegg delt av thred. (@thredmag)

Tråd: Det er nesten et år siden sist vi snakket på Generation Hopes lanseringsarrangement. Hvilke vinner har aktivisme eller klimavitenskap sett på den tiden? Hvilke tap?

Mitzi: En av de største gevinstene må være sluttføringen av taps- og skadefondet på COP28. Vi har også sett bevegelsen utvikle seg mot banker og selskaper på en mye mer strategisk måte.

Jeg synes aktivismen har modnet mye.

I tillegg jobber flere og flere unge mennesker tett med lokalsamfunn, spesielt i det globale nord, noe som ikke var tilfelle for noen år siden.

Erica: Vi ser at regjeringer tar mye mer hensyn til hva folk sier. I Storbritannia har vi nå utvalgte komiteer som lytter til bevisene vi bringer frem og støtter.
Vi føler endelig at de tar hensyn til tingene vi har ropt om i flere tiår.

Tråd: I løpet av disse tolv månedene skjedde det mye. Hva er noen nye måter vi kan vekke folk til alvoret i dette? Hvordan kan vi forbli håpefulle?

Mitzi: Det er ikke nødvendigvis nytt, men det er fortsatt effektivt:

Finn måter å kommunisere klimakrisen på på en måte som knytter den til folk og hjelper dem å erkjenne at det de føler ikke er galt.

Kom i kontakt med dem på en måte som får dem til å bli med i bevegelsen fra et sted for myndiggjøring, for da vet de at de ikke er alene om å gjøre det. En annen ting som er veldig effektiv er involveringen av kunst og kultur i bevegelsen. Vi har egentlig ikke truffet denne målgruppen så mye, og jeg tror det er et veldig godt middel for å utvide rekkevidden vår. Bruke kreativitet til å utdanne
på disse spørsmålene kan oppmuntre folk som ellers kunne ha slått det blinde øyet til å lytte.

Erica: Teknologi! Bruk telefonen til å ta bilder, ta opp ting, hjelpe vitenskapen ved å dele alle disse små databitene som øker bevisstheten. Det har aldri vært enklere å få frem budskapet. Vi er en sammenkoblet masse og å kommunisere dette virtuelt er viktig fordi vi alle har en rolle å spille.

Tredje: En annen FN-klimakonferanse fant også sted. Hva er dine tanker om resultatene fra COP28? Spesielt, synes du avtalen om et «tap og skade»-fond for å kompensere fattige stater for de stadig forverrede konsekvensene av klimaendringene gikk langt nok?

Mitzi: Pengene som ble lovet gikk ikke langt nok. Pengene som regjeringer bruker til subsidier til fossilt brensel er fortsatt så mye mer enn det som gikk inn i taps- og skadefondet. Prioriteringer er klare. Det er også spørsmålet om det faktisk vil bli gitt til sårbare mennesker, de som er mest berørt av krisen. Hvordan sikrer vi at pengene flyter i den retningen? Hvorfor ble denne landemerke-seieren tilsmusset av smutthull og tomme løfter? Ja, de etterlyste en rettferdig og rettferdig utfasing av fossilt brensel, men de fulgte opp med mange falske løsninger. Med dette i bakhodet er vi i år opptatt av å holde et øye med dette, for å garantere at vi får et best mulig resultat, og å holde folk ansvarlige for å forsinke fremgang. Vi ønsker å se en forbedret inkludering av urfolkssamfunn og kvinner i disse områdene og i politikkutformingsprosessene også.

Tråd: Vitenskapen er klar – vi trenger akutt og effektiv handling for å redusere de økende truslene mot biologisk mangfold og helsen til nåværende og fremtidige generasjoner. Imidlertid bruker mange industrier (primært kull, olje og gass) tid og penger på å prøve å så tvil om forskning som undersøker klimakrisen. Hvilke strategier har blitt brukt for å villede publikum og hva er virkningen av disse fortellingene? Og hvordan kan vi utdanne oss til miljødesinformasjon og ta tak i dette problemet for å hindre det i å forsinke fremskritt mer enn det allerede har gjort?

Erica: Dette er en taktikk som har vært brukt i lang tid. Det har alltid vært "distrahere, distrahere, distrahere." Vi må vurdere hvordan vi undersøker dette og avhører språket – «fakta» som blir distribuert. Vi må finne ut sannheten. Vitenskap er rotete noen ganger, og du kan se hvordan folk klarer å komme unna med det ved å fuske informasjon og bruke den til sin egen fordel. Vi må gi folk verktøy for å gjenkjenne når noe er feil eller feil.

Mitzi: Et sentralt eksempel på dette er hvordan fossilindustrien laget begrepet "karbonfotavtrykk" for å flytte skylden fra dem og over på individet. For å få oss til å tro at det er vi som har skylden og at vi burde føle skyld. Dette gjør at vi føler oss hjelpeløse fordi det å ta tak i dette alene er en umulig oppgave, det er verken tilgjengelig eller rimelig. Det har gått fra ren fornektelse til greenwashing. Dette var synlig på COP28, hvor de vridd på fortellingen for å få det til å virke som de prøvde mens de fortsatte å presse planene sine for oljeutvidelse. De sier en ting og gjør en annen. Det er utmattende.

Erica: Som mennesker er vi veldig tillitsfulle og har som et resultat akseptert disse løgnene uten å innse at vi blir manipulert. Vi må ta en pause, undersøke videre og gjenvinne vår makt som forbrukere. Det handler om å være nysgjerrig. Så nysgjerrig at du fortsetter å spørre til du har skrellet tilbake lagene av bedrag.