meny meny

Eksklusivt – I samtale med Mitzi Jonelle Tan

Vi dro til Natural History Museum's Generation Hope: Act for the Planet-arrangementet for å snakke med miljørettferdighetsaktivisten om hvordan unge mennesker kan bruke sin innflytelse og handlinger for å drive positiv endring for jordens fremtid.

Mitzi Jonelle Tan er en miljørettsaktivist fra Filippinene. Hun er innkaller og internasjonal talsperson for Youth Advocates for Climate Action Philippines (YACAP) og en arrangør med Fridays For Future MAPA.

Hennes oppdrag er å avsløre den mangefasetterte naturen til den økologiske nødsituasjonen og garantere at stemmer fra det globale sør blir hørt, forsterket og gitt plass.

Hun er en sterk stemme om antiimperialisme, antikolonisering og klimakrisens interseksjonalitet, og hun er forpliktet til å endre systemet og bygge en verden som prioriterer mennesker og planet, ikke profitt, gjennom kollektiv handling.

 

Se dette innlegget på Instagram

 

Et innlegg delt av thred. (@thredmag)

Tredje: Når bestemte du deg for å dedikere tiden din til å sikre fremtiden til planeten vår? Hva fikk deg til å ønske å ta det til en global høyde, fra prosjekt til oppdrag til livsverk?

Mitzi: Filippinene er et av de mest klimasårbare landene i verden. Da jeg vokste opp der, så jeg virkningene av krisen – tyfonene, oversvømmelsen – i samfunnet mitt på første hånd. På den tiden visste jeg ikke at det hadde noe med klimaendringer å gjøre fordi måten det ble lært oss på på skolen var veldig fremmed, teknisk og isolerende i stedet for styrkende. Vi fokuserte på de bredere spørsmålene som selvfølgelig er viktige, men vi snakket ikke om den direkte innvirkningen av krisen på våre lokalsamfunn. I 2017 snakket jeg med en urfolksleder. Han fortalte meg ikke engang navnet sitt fordi Filippinene er et av de farligste landene i verden for miljøforkjempere og -aktivister. Han fortalte meg om hvordan de ble trakassert, fordrevet, militarisert og drept for å beskytte deres forfedres hjem. Så trakk han på skuldrene og sa 'det er derfor vi ikke har noe annet valg enn å slå tilbake.'

Det var enkelheten i denne forestillingen som sprakk min boble av privilegier og fikk meg til å innse at jeg også måtte bli med i kampen for å redde vår døende planet.

Tråd: Hva er de største problemene i landet ditt akkurat nå? Hvordan kan vi fikse dem?

Mitzi: Som resten av verden er vi midt i en ekstremt vanskelig økonomisk krise akkurat nå og har vært det en stund. Etter hvert som inflasjonsratene stiger, blir det vanskeligere for folk å tilpasse seg virkningene av klimakrisen. Klimakrisen er en svært alvorlig sak for oss, vi opplever flom nesten hvert år, det er alltid oljeutslipp, og fossile brenselselskaper fortsetter å hogge ned skogene og mangrovene våre. På toppen av alt dette er presidenten vår sønn av en diktator som var ved makten for 50 år siden. Hans regjeringstid var en av de verste tidene i historien for Filippinene, og sønnen hans følger nå i hans fotspor ved å gi avkall på all miljø- og menneskerettighetsbeskyttelse. Disse sammensatte problemene bidrar til hvordan vi er i stand til å overleve og dempe klimakrisen.

Tredje: Hvordan kan vi presse på for flere metoder for klimatilpasning fra et ovenfra-og-ned-nivå, slik at de som blir mest uforholdsmessig berørt, får de ressursene de fortjener?

Mitzi: For det første trenger vi snarest mer forskning på klimatilpasning. Men tilpasning som er pro-folk, pro-samfunn, ser annerledes ut i forskjellige land, og mangelen på forskning betyr at de riktige metodene ikke blir implementert på riktig måte. For det andre trenger vi finansiering fra det globale nord for klimatilpasning, reduksjon og tap og skade. For øyeblikket er det ikke i nærheten av nok. Mens investeringene i olje, kull og gass fortsetter å øke. Og finansieringen som eksisterer akkurat nå er i form av lån slik at land som er uforholdsmessig berørt står i gjeld til landene som driver krisen. Det er noe iboende galt der.

Tråd: Disse samtalene ble holdt på COP27 og mange følte at den påfølgende handlingen ikke var i nærheten av nok. Hva synes du om resultatet av det siste toppmøtet?

Mitzi: Vi så en historisk seier på COP27 med taps- og skadefondet. Men det skjedde bare på grunn av tiårene med aktivister, lobbyister, sivilsamfunn og noen nøkkelledere (hovedsakelig fra Stillehavsøyene) gjør sitt arbeid for å presse fortellingen fremover. Nå har vi en bøtte, men det er ingen penger i den, den er tom. Så vi må sikre at det faktisk er fylt med penger, vi må vite hvor det går og hvordan marginaliserte grupper vil få tilgang til det. Vi må også sørge for at det dobles, for ja, vi har denne bøtten, men vi har ekstra bøtte for tilpasning og avbøtende som trenger fylling. Det hele er ubrukelig før det er fylt.

Tråd: Lidenskapen din ligger tydeligvis i å oppmuntre verdens yngre generasjoner til å trappe opp, i stedet for å stenge, mot alle saker de brenner for. Hvorfor er dette så viktig?

Mitzi: Det er viktig fordi vi må innse at unge mennesker er revolusjonerende. Hvis du ser på historiske øyeblikk i samfunnet, var de yngre generasjonene alltid ledende ved siden av sine eldste for å presse på for endring. Det er nå vår generasjons tid. Vi må imidlertid sørge for at vi ikke gjør det alene. Det bør være et samarbeid på flere generasjoner. Unge mennesker er de som står mest på spill, så vi må sørge for at vi styrker dem mot kollektiv handling og systemisk endring uten å legge belastningen på dem helt.

Vi kan ikke tvinge unge mennesker til å forfølge individuelle livsstilsendringer. Det er en bjørnetjeneste for vår generasjon å gjøre det.

Tråd: Det handler om å anerkjenne ungdomsmakt og fremme generasjonsskifte samtidig. Dette er ikke mulig hvis makthaverne fortsetter å ty til ungdomsvasking og tokenisering. På dette notatet, hvordan kan vi være å forsterke stemmene til frontlinjesamfunn og marginaliserte grupper – de som er mest berørt av krisen – uten å ty til disse iboende skadelige taktikkene?

Mitzi: Jeg tror det avhenger av hvem "vi" er. Hvis vi snakker om det sivile samfunn og media (alt annet enn statlig eller multinasjonalt egentlig), så handler det om å fokusere på forsterkning og garantere at når vi snakker om unge mennesker fra det globale sør spesielt, bruker vi dem ikke bare som triste statistikk eller anekdoter i taler. Vi må også innlemme motstandsstemmene, for der det er størst undertrykkelse og kamp, ​​er de menneskene som fortjener å bli lyttet til mest. Hvis vi snakker om mer formelle strukturer, handler det om å ha mer enn bare ungdomsrepresentasjon. Det burde ikke stoppe der. Vi må forbedre klimautdanning på tvers av alle deler av samfunnet, slik at unge mennesker får myndighet til å bli aktive medborgere i enhver beslutning eller politikkutforming.

Tråd: Altfor ofte blir unge mennesker ekskludert fra beslutningsrom. Hvordan kan vi sikre at ungdom blir mer engasjert i samtalene for å få til endring?

Mitzi: Vi må ha ungdomsengasjement som strekker seg lenger enn tilbudet om et enkelt panel. Ja, de er viktige fordi de fremmer budskapet vi ønsker å formidle, men vi trenger at unge mennesker er involvert i selve prosessene. Selv om vi er der i rommet, hvis vi har en plass ved bordet, trenger vi makthaverne til å handle.

Uten handling er det ingen håndgripelig ungdomsengasjement. Handling er det unge mennesker ønsker fremfor alt annet.

Tråd: Gen Z lider av en svekkende frykt for klimakrisen vår kjent som øko-angst. Hvordan involverer du deg selv i denne aktivismen uten å la den tære på deg? Og hvordan kan vi håndtere denne overveldende følelsen av maktesløshet slik at vår mentale helse er beskyttet?

Mitzi: De fleste klimaaktivister som virker som om de har det sammen, opplever sannsynligvis virkelig dårlig øko-angst. Vi må erkjenne at dette ikke nødvendigvis kommer fra økende utslipp eller ekstreme værhendelser osv., men på grunn av manglende handling fra verdens ledere. Våre levde erfaringer blir ignorert. Menneskene ved makten som skal tjene oss lar milliarder dø og lide.

Måten jeg involverer meg i denne aktivismen uten å la den få meg ned is ved å involvere meg i det.

Det er det som oppfyller meg. Det handler om å bygge fellesskap, og glede og kjærlighet. I kjernen handler klimarettferdighet om å kjempe for livet. Og hva er livet uten å danse, synge og nyte naturens skjønnhet? Det er for livet i betydningen levende vesener, men også en livslang reise. Fordi jeg er en del av dette store kollektivet over hele planeten, vil det alltid være håp. Av denne grunn er klimaaktivisme svaret på min klimaangst.

Tredje: Foruten endringene vi kan gjøre på et uavhengig nivå, hva er det beste middelet for å nærme oss å påvirke endring i større skala? Aka hvordan flytter vi fokus i samtalen fra individ til bedriftshandling (tenk, resirkulering v produksjon).

Mitzi: Styrk deg selv med kunnskap, men tenk heller ikke at du trenger å ha et visst kunnskapsnivå for å kunne begynne. Det er så mye jeg fortsatt ikke vet om vitenskapen bak alt dette, det er så mange begreper jeg ennå ikke har lært. Det er vanskelig med vilje – dette taler til den større skalaen av hvordan vitenskap tilnærmes over hele verden. Ikke gjør det alene. Finn en gruppe, finn et fellesskap, finn venner du kan gjøre dette med. Finn måter å gjøre dette sammen basert på hva du allerede er interessert i å gjøre. Bruk nisjene dine til å treffe et bredere publikum. Det er så mange bevegelser, så mange valgmuligheter. Velg det som kaller deg og følg det.

Kanaliser lidenskapene dine, finn et fellesskap som gir gjenklang med deg, og begynn i det små.

Tredje: Hva anser du som toppprioritet i kampen mot klimaurettferdighet? Nemlig, hvilken sak anser du som mest presserende som du vil se handling rundt i umiddelbar fremtid?

Mitzi: Øk klimafinansieringen. Når vi snakker om dette i sammenheng med det globale nord og sør, vil jeg være tydelig på at det ikke er arbeiderklassens borgere som skal betale, det er fossile brenselselskaper, de enorme multinasjonale konglomeratene som under pandemien ble få overskudd. Det er disse menneskene vi bør skattlegge. Vi må også virkelig fase ut alt fossilt brensel og redusere utslippene drastisk. De samme landene som hevder å bry seg om klimaet støtter opp industrien. Vi må fokusere på å holde dem ansvarlige.

Tråd: Hvilke råd vil du gi til unge mennesker som ønsker å gjøre en forskjell på denne sfæren, men som sliter med å finne ut hvor de skal begynne? Hva er den beste måten for dagens ungdom – forent i sitt oppdrag for å redde planeten – å få kontakt med hverandre på dette?

Mitzi: Start med lokalsamfunnet ditt og lær deretter av de forskjellige kampene, kampanjene og bevegelsene over hele kloden. Det er så mye viktig å gjøre det på bakken, grasrot-tingene før du kobler deg til det internasjonale arbeidet. Du vil bli overrasket over hvor like problemene våre er rundt om i verden. Det som skjer i ett land vil påvirke alle andre. Det handler om å finne felles kamper, utveksle erfaringer og vurdere hvordan vi kan fortsette å samarbeide.

tilgjengelighet