1
energi
Hva er energi?
0 kommentarer
Når det kommer til de lumske teknikkene som industrien bruker for å grønnvaske sitt image, undergrave klimaforhandlinger og forsinke fremdriften, er det mange. Her bryter vi ned astroturfing og bedriftens personlighet, og fremhever hvordan de forholder seg til årets COP28-toppmøte.
"Hva er poenget med våre klimatoppmøter hvis de blir undergravd av et skyggenettverk av lobbyvirksomhet med fossilt brensel?"
Dette spørsmålet, spurt av en kampanjemann til Global Citizen, er en som har runget blant aktivister siden det ble kunngjort tidligere i år at oljemagnaten Sultan Al Jaber skulle lede COP28 i UAE.
Hvorfor? For til tross for hvor presserende vi trenger å redusere klimagassutslippene våre for å unngå en total katastrofe – en sak som nok en gang vil bli vurdert på FNs årlige konferanse – står fortsatt fossilt brensel for 82% av verdens energiforsyning, selv om det er allment kjent at kull, olje og gass er det langt de største bidragsytere til miljøberedskapen.
Men vi har ikke skylden. I flere tiår har fossile brenselgiganter infiltrert politiske diskusjoner og holdt tilbake fremskritt mot å oppnå en karbonfri fremtid.
Gang på gang har de prioritert inntekt fremfor endring, ved å bruke en rekke lumske teknikker for å undergrave vår innsats for å redde planeten.
Gjennom COP28 vil vi bryte ned fjorten av dem for å øke bevisstheten om hvordan bransjens lekebok fortsetter å spille oss alle.
Hva er astroturfing og hvorfor bør du ha peiling?
På samme måte som sin navnebror, er astroturfing prosessen med å skape falske "grasrotorganisasjoner".
Tanken bak disse falske grunngrupper - som er finansierte av enormt velstående Big Oil-, Big Coal- og Big Gas-selskaper – er å presentere meninger som ikke involvert i storbedriftsagendaen de ofte kommer fra, og forsøke å diskret overbevise publikum om at disse synspunktene er troverdige.
Med hovedmålet å simulere offentlig forakt, bruker fossilindustrien denne taktikken for å gi en illusjon om at langt flere mennesker motsetter seg fremtidsrettede løsninger, som rene teknologier, enn det faktisk gjør.
Deres nøye utformede propaganda er designet for å kontrollere individet som engasjerer seg med det ved å viske ut grensene mellom sannhet og løgner, samtidig som de bevarer infrastruktur og salg av fossilt brensel.
Forskning har vist at folk som henter informasjon fra nettsteder som bruker denne teknikken, er mer usikre på hva som forårsaker global oppvarming og hvor ansvarlige mennesker er for krisen.
Og ikke bare gjør det forvirre oss (spesielt ettersom sosiale medier farlig har gitt opphav til bedrag og spredning), men det demper vår tillit til ekte lobbygrupper. Kampanjen Store grønne radikaler, som maler ut store miljøorganisasjoner som korrupte og hyklerske, er et eksempel på dette.
