Meny Meny

Vår lekebokguide til villedende bruk av fossilt brensel: del én

Når det kommer til de lumske teknikkene som industrien bruker for å grønnvaske sitt image, undergrave klimaforhandlinger og forsinke fremdriften, er det mange. Her bryter vi ned astroturfing og bedriftens personlighet, og fremhever hvordan de forholder seg til årets COP28-toppmøte.

"Hva er poenget med våre klimatoppmøter hvis de blir undergravd av et skyggenettverk av lobbyvirksomhet med fossilt brensel?"

Dette spørsmålet, spurt av en kampanjemann til Global Citizen, er en som har runget blant aktivister siden det ble kunngjort tidligere i år at oljemagnaten Sultan Al Jaber skulle lede COP28 i UAE.

Hvorfor? For til tross for hvor presserende vi trenger å redusere klimagassutslippene våre for å unngå en total katastrofe – en sak som nok en gang vil bli vurdert på FNs årlige konferanse – står fortsatt fossilt brensel for 82% av verdens energiforsyning, selv om det er allment kjent at kull, olje og gass er det langt de største bidragsytere til miljøberedskapen.

Men vi har ikke skylden. I flere tiår har fossile brenselgiganter infiltrert politiske diskusjoner og holdt tilbake fremskritt mot å oppnå en karbonfri fremtid.

Gang på gang har de prioritert inntekt fremfor endring, ved å bruke en rekke lumske teknikker for å undergrave vår innsats for å redde planeten.

Gjennom COP28 vil vi bryte ned fjorten av dem for å øke bevisstheten om hvordan bransjens lekebok fortsetter å spille oss alle.


Hva er astroturfing og hvorfor bør du ha peiling?

På samme måte som sin navnebror, er astroturfing prosessen med å skape falske "grasrotorganisasjoner".

Tanken bak disse falske grunngrupper - som er finansierte av enormt velstående Big Oil-, Big Coal- og Big Gas-selskaper – er å presentere meninger som ikke involvert i storbedriftsagendaen de ofte kommer fra, og forsøke å diskret overbevise publikum om at disse synspunktene er troverdige.

Med hovedmålet å simulere offentlig forakt, bruker fossilindustrien denne taktikken for å gi en illusjon om at langt flere mennesker motsetter seg fremtidsrettede løsninger, som rene teknologier, enn det faktisk gjør.

Deres nøye utformede propaganda er designet for å kontrollere individet som engasjerer seg med det ved å viske ut grensene mellom sannhet og løgner, samtidig som de bevarer infrastruktur og salg av fossilt brensel.

Forskning har vist at folk som henter informasjon fra nettsteder som bruker denne teknikken, er mer usikre på hva som forårsaker global oppvarming og hvor ansvarlige mennesker er for krisen.

Og ikke bare gjør det forvirre oss (spesielt ettersom sosiale medier farlig har gitt opphav til bedrag og spredning), men det demper vår tillit til ekte lobbygrupper. Kampanjen Store grønne radikaler, som maler ut store miljøorganisasjoner som korrupte og hyklerske, er et eksempel på dette.


Hva er bedriftens personlighet og hvordan villeder det oss?

Mens en rekke store selskaper har erklært sin forpliktelse til å kutte utslipp, betyr deres varige bånd til fossilbrenselindustrien at disse løftene fortsetter å komme til kort.

Mye av denne utilstrekkeligheten skyldes mangelen på gjennomføringsbestemmelser for at selskaper skal kunne avsløre sine reelle data til offentligheten, noe som er takket være bedriftens personlighet, en lov som definerer selskaper som i stand til å nyte og utøve noen av rettighetene og privilegiene gitt til enkeltpersoner.

Bedrifter kan derfor unngå mange av de økonomiske og samfunnsmessige konsekvensene av å i det stille engasjere seg i masseforurensning for kun å jobbe til fordel for deres lønnsomhet.

Dette smutthull åpner for korrupsjon og særinteresser, som fossilindustrien som kjent er en stor fan av.

Det siste eksemplet på dette kom på baksiden av Citizens United Supreme Court-dommen, som gjorde det mulig for bedrifter å donere så mye de vil til politiske partier uten å avsløre det.

Big Oil gikk for retten i april å utvide bedriftens ytringsfrihet ytterligere, ved å argumentere i et 30-talls ansvars- og svindelsaker at alt deres klienter noen gang hadde sagt om klimaendringer var 'i tjeneste for å forme politikk og dermed er beskyttet politisk ytring, selv om det var bevisst og med vilje villedende.'

 

Hvordan forholder disse taktikkene seg til COP28?

I forkant av toppmøtet tok en hær på minst 100 falske sosiale medier-kontoer til X for å promotere og forsvare det kontroversielle vertsvalget.

«De forente arabiske emiraters forpliktelse til å være den perfekte vert for COP28 er et vitnesbyrd om deres lederskap i å takle klimaendringer,» står det i et av de 30,000 XNUMX innleggene.

«Al Jaber er den allierte klimabevegelsen trenger,» sier en annen.

Illusjonen om populær grasrotstøtte var avdekket av desinformasjonsekspert, Dr Marc Owen Jones, Hvem beskrev den som en "stor flerspråklig astroturfing-innsats."

Selv om det ikke er kjent hvem som drev nettverket, fortalte en talsperson vergen den hadde blitt generert av eksterne aktører uten tilknytning til COP28 med den hensikt å diskreditere arrangementet.

På temaet bedriftens personlighet vil FN gjennomføre en "global oversikt" i løpet av de neste fjorten dagene.

Dette er et regnskap fra hvert av de 196 landene som har undertegnet Paris-avtalen fra 2015 om hvor godt de gjør det for å holde den verste krisen i sjakk og vil gjelde for respektive virksomheter også.

Spoiler varsel: "på samme måte som med land, er selskaper betydelig ute av sporet."

tilgjengelighet