Etter år med urokkelig nøytralitet, markerer Sveriges oppstigning i NATO et dramatisk skifte i nasjonens sikkerhetsstrategi, drevet av usikkerheten i det nåværende geopolitiske klimaet.
Sverige gjorde et historisk skifte i internasjonal sikkerhet ved offisielt å slutte seg til NATO 7. mars, og avsluttet to århundrer med nøytralitet for den nordiske nasjonen. Avgjørelsen kom etter hendelsene i krigen mellom Russland og Ukraina, som økte sikkerhetsbekymringene i hele Europa.
Nasjonen søkte om å bli med i NATO i mai 2022, sammen med nabolandet Finland. Deres søknader ble formelt sendt inn 18. mai 2022.
Begge nasjoner følte seg stadig mer sårbare og søkte det kollektive forsvaret som tilbys av NATO Artikkel 5. Artikkelen sier i hovedsak at et væpnet angrep på et hvilket som helst medlemsland i Europa eller Nord-Amerika anses som et angrep på alle.
Dette trekket reflekterer ikke bare en betydelig endring for Sverige, men også en styrket militærallianse på et kritisk tidspunkt.
Sverige er nå medlem av #NATO. Våre ledende prinsipper som alliert vil være troverdighet, pålitelighet og solidaritet! #WeAreNATO pic.twitter.com/6gA3mLtgiF
— Sverige i NATO (@SwedenNato) Mars 13, 2024
Sveriges nøytralitetshistorie
I løpet av 17-tallet var Sverige en av de store militærmakter av Europa. Det svenske imperiet besto av dagens Sverige og nasjoner som spenner fra deler av Russland til Nord-Tyskland.
Sverige spilte til og med en viktig rolle under trettiårskrigen – en brutal religiøs og politisk konflikt som herjet Sentral-Europa, etterlot millioner døde og omformet kontinentets kart. Nasjonens reformert militær snudde tidevannet i konflikten. Etter å ha blitt beseiret av russerne i et forsøk på å invadere landet, falt dets militærmakt.
Det som fulgte etter tapet av makt var at skandinavene ikke deltok i noen militære konflikter siden 1814. Selv under vinterkrigen mellom Sovjetunionen og Finland valgte Sverige å forbli nøytral og ga kun hjelp til sistnevnte. Siden den gang begynte troskapen å skifte mot de allierte, og støttet ideene om demokrati og menneskerettigheter.
Årsaker til endringen i holdning
Sveriges historiske skifte bort fra nøytralitet og mot NATO-medlemskap ble drevet av en betydelig endring i det europeiske sikkerhetslandskapet etter å ha opprettholdt en nøytral holdning i både verdenskriger og den kalde krigen. Denne politikken hadde som mål å hindre nasjonen fra å bli viklet inn i konflikter og sikret dens rollen som formidler.
Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022 endret imidlertid dramatisk sikkerhetsutsikter for Sverige. Denne aggresjonshandlingen ble sett på som en direkte trussel mot europeisk stabilitet, og Sverige og nabolandet Finland følte seg stadig mer sårbare. Bekymringer vokste om potensielle russiske militære aksjoner i den baltiske regionen, gitt Sveriges strategiske plassering.
Flere faktorer bidro til beslutningen, ettersom invasjonen fremhevet nøytralitetens begrensninger da Russland virket villig til å se bort fra internasjonale normer. Dessuten ble Sveriges mangel på militær beredskap en presserende bekymring.
De 2013-hendelse som involverer russiske bombefly nær svensk territorium fungerte som en vekker. Hendelsen viste at den nordiske nasjonens forsvar kanskje ikke er sterkt nok til å avskrekke eller svare på potensielle trusler, spesielt russiske, i deres nåværende kapasitet.
For å legge til, innebar medlemskapet i EU allerede en viss grad av sikkerhetsforpliktelse. EUs gjensidig solidaritetsklausul krever at medlemslandene bistår hverandre i tilfelle angrep, et distinkt sett med forskrifter fra NATOs artikkel 5.
Å bli med i den militære organisasjonen ble sett på som en måte å styrke disse sikkerhetsbåndene og oppnå den kollektive forsvarsgarantien som alliansen tilbyr. Sverige ble offisielt NATOs 32. medlem forrige uke, etter at Finland ble med tidlig i fjor.