Meny Meny

Hvilke nasjoner går foran med et godt eksempel på COP26?

Storbritannia kan være vertskap for årets klimatoppmøte, men det er flere andre nasjoner som leder flokken i kampen mot klimaendringer. Det er tid for litt hvem er hvem.

Hvis du har studert artiklene våre om Thred i det siste, vet du allerede at COP26 er et nøkkeløyeblikk for å vurdere globale fremskritt siden klimaavtalen i Paris.

Under møtet i 2015 inngikk verdens ledere en todelt avtale. Den første var forpliktelsen til å holde den globale temperaturøkningen under 2 grader Celsius. Dette var en bindende avtale.

Den andre delen av avtalen var ikke bindende (mer om problemet med det senere) og ble laget i form av nasjonalt bestemte bidrag (NDCs).

NDCer er "individuelle handlinger, mål, retningslinjer og tiltak som regjeringer tar sikte på å implementere som deres bidrag til global klimahandling." Hvert land la frem et sett med forslag som ser litt annerledes ut.

Så hvilke land som deltar på COP26 har gjort reelle fremskritt med sine NDCer? La oss dykke ned i de høyeste prestasjonene basert på Climate Change Performance Index for 2021.

https://www.youtube.com/watch?v=HTP3vEVnCJc&ab_channel=TheGeographyBible

 

Sverige

Det høyeste prestasjonsnivået i klimabeskyttende tiltak i år har blitt tildelt Sverige.

Nasjonen har hatt en klimapolitikk siden 2018, og i tråd med dette har regjeringen vært pålagt å legge frem oppdaterte handlingsplaner for å nå nasjonale klimamål hvert fjerde år.

Som et resultat gjøres det stadig forbedringer. Sveriges elektrisitetsproduksjon består i dag av 45 prosent vannkraft, 30 prosent (ikke-utslipp) kjernekraft, 17 prosent vindkraft, med bare 3 prosent fra fossilt brensel.

Nasjonen er på vei til å redusere sine totale CO2-utslipp med 70 prosent innen 2030 – men Sverige møter kritikk angående sin avhengighet av ikke-fornybar kjernekraft, som en klar handlingsplan for å fase dette ut for å nå netto null i 2045 målet er ennå ikke realisert.


Storbritannia

Midt i nyhetene om Storbritannias ikke så sleipe forretningsavtaler med olje- og kullgruveselskaper, lurer du kanskje på hvordan det fant en plass på listen.

En viktig årsak er dens forpliktelse til å kutte utslippene i en raskere hastighet enn noen annen utviklet nasjon, til tross for at de bidrar med mindre atmosfærisk CO2 sammenlignet med større land som USA og Kina.

Som en del av denne forpliktelsen har Storbritannia lovet en 78 prosent reduksjon i utslipp innen 2035, noe som – hvis det oppnås – plasserer landet godt på vei mot netto null innen 2050.

Den har også lagt planer om å forby salg av nye bensin-, diesel- eller hybridbiler i Storbritannia innen 2035, fremskyndet fra 2040.

Til slutt kunngjorde Storbritannia nye grønne effektivitetsstandarder for hjem og bedrifter, som vil redusere nasjonalt energiforbruk ved å implementere utskiftninger og reparasjoner i bygninger over hele landet.

Storbritannias viktigste kritikk er at selv om det ser ut til å være velmente ved å akseptere planene til komiteen for klimaendringer, mangler det riktig koordinering mellom økonomien og regjeringene for å sikre at disse målene ikke blir savnet.


Danmark

Når Alok Sharma, presidenten for COP26, sier at han er glad for å ha deg med på arrangementet, du vet at du dreper det i klimasparingsspillet.

Danmarks parlament avgjorde nylig at landets landbruks- og skogbrukssektor er lovpålagt å redusere sine drivhusgasser med henholdsvis 55 og 65 prosent innen 2030. For å bidra til å oppnå denne grønne transformasjonen, vil 593 millioner dollar i statlige midler bli fordelt på begge sektorer.

Den har også vært forpliktet til miljøhelse – fra luftkvalitet, avanserte sanitærforhold, trygt drikkevann og sterke avfallshåndteringsprogrammer – og har fått tittelen som en grønn leder. Foreløpig er utslippsnivåene på vei til å bli redusert med 70 prosent innen 2030.

En av Danmarks øyer, Samso, har gått over fra fossilt brensel til fornybart på bare ti år. Den er nå karbonnegativ, og produserer mer bærekraftig energi enn den bruker.


Marokko

Dette nordafrikanske landet ser etter å bli en "global solar supermakt."

Selv om Marokko bare bidrar med 0.18 prosent av de totale globale klimagassutslippene, er det fortsatt fast bestemt på å redusere dette tallet samtidig som det hjelper andre nasjoner med å gjøre det også.

Her skinner solen i over 3000 timer i året. I et forsøk på å redusere sin nåværende avhengighet av importert kull, olje og gass, ble det installert et massivt solkraftverk på tre milliarder dollar i utkanten av byen Ouarzazate.

Den har nå kapasitet til å gi energi til 2 millioner mennesker og leverer for tiden energi til Spania, Algerie og snart Portugal.

På toppen av dette, Marokkos Nasjonal vannplan begynte i 2020. Omlegging av vannbassenger, avsaltingsprosjekter og dambygging er en del av et program på 43 milliarder dollar for å øke nivåene av tilgjengelig drikkevann samt forbedre bærekraften i landbrukssektorene.

Nasjonens viktigste kritikk er at andre nasjoner henter energien sin fra Marokkos solkraftverk, mens mange lokale innbyggere ennå ikke har høstet fordelene.


Norge

Det 'grønneste landet i verden' så sitt parlament godkjenne et forslag om å oppnå klimanøytralitet innen 2030, som er to tiår tidligere enn opprinnelig planlagt.

Norge er svært engasjert i fornybar energi, med 95 prosent av landets energiproduksjon kommer fra vannkraft.

Et forbud mot salg av fossildrevne biler er også i gang, med alle kjøretøyer som må være grønndrevne innen 2025.

Det eneste store underskuddet for Norge er at det har rike undersjøiske oljereserver, som det er for øvelser regelmessig. Så mens den gjør fremskritt på andre måter, har Norges regjering blitt beskyldt for å «ønske å ha kaken sin og spise den også».


Problemet med nasjonalt fastsatte bidrag

Så problemet med NDC-løfter gitt av hver av disse nasjonene under Parisavtalen er at ingen av dem er obligatoriske. Land kan endre, sende inn på nytt eller trekke tilbake NDCene sine når som helst uten sanksjoner.

Dette er noe som forhåpentligvis vil endre seg på COP26. Uten et globalt juridisk rammeverk for utslippsmål, kan det gjøres subtile endringer i nasjonale løfter, slik at prosjekter med høye utslipp slipper gjennom sprekkene.

Med klimatoppmøtet allerede i gang, la oss håpe vi ser en viss utvikling på dette området. Vi kommer til å dekke store oppdateringer i løpet av de neste to ukene, så følg med!

 

tilgjengelighet