Klimaendringer truer biologisk mangfold i Kongo -bassenget

Hva er miljøtruslene som Kongo-bassenget står overfor akkurat nå?

Det er ikke bare stigende temperaturer som har skapt bekymring. Menneskelig aktivitet - først og fremst avskoging - har forstyrret helsen og tettheten til regnskogen, noe som har akselerert eventuelle effekter som har oppstått på grunn av klimaendringer.

I følge en fersk studie fra Center for International Forestry Research (CIFOR), har de største drivkreftene bak avskoging de siste 20 årene vært småskala subsistenslandbruk, rydding for trekull og brenselved, byutvidelse og gruvedrift.

Industriell hogst har i mellomtiden vært den største pådriveren for skogforringelse, som har hatt både miljømessige og samfunnsmessige effekter, ingen av dem positive.

Hogstveier har åpnet store områder i Kongo for kommersiell jakt, noe som har ført til en krypskytingepidemi i enkelte områder og en nedgang på 60 % i regionens skogelefantbestand i mindre enn et tiår. Snakk om skummelt.

På samme måte har sentral-Afrika vært plaget med vold siden midten av 90-tallet.

Hundretusenvis av flyktninger har beveget seg gjennom skogene i Kongo, fjernet vegetasjon og ødelagt dyreliv. Nasjonalparker som Virunga, hjemmet til den truede fjellgorillaen, ble plyndret og parkansatte slaktet.

Flyktningleirer som grenser til parker bidro til presset på parkområder. I følge UNICEF har denne sivile striden gjennom årene ført til at mange barn fra samfunn som bor i skogen har gått glipp av grunnutdanning.

Disse samfunnene lever fortsatt semi-nomadiske livsstiler, der barn er pålagt å følge foreldrene til skogen for å jakte på dyr og høste honning i visse sesonger av året.

Bushmeat-handelen er også etterspurt. Tilgjengeligheten av bushmeat er muliggjort av utvinningsindustrien – som hogst og gruvedrift – som bygger veier. Disse åpner opp tidligere utilgjengelig regnskog for jegere og nybyggere.

Jegere lever av å selge bushmeat til forbipasserende tømmerhoggere, handelsmenn og lokale landsbyboere. Mesteparten av bushmeat blir brakt til bymarkeder av tømmerhoggere. Regional bushmeat-jakt forventes å øke etter hvert som kommersiell hogst utvides i Kongo-bassenget.

Høy befolkningsvekst i Sentral-Afrika er en annen stor trussel mot regnskogen. For tiden bor en estimert befolkning på over 75 millioner mennesker i den enorme regnskogen fra alle de seks landene.

Dette øker risikoen for klima- og miljøendringer, fordi det betyr mer etterspørsel etter energi og naturressurser.

Hva gjøres for å hjelpe situasjonen?

Ikke alt er undergang og dysterhet, sinn, i hvert fall ikke ennå!

Det er noen forslag til måter ting kan forbedres på. Å ha bærekraftig skogforvaltning, for eksempel, vil kreve bruk av skogbrukspraksis som oppfyller våre nåværende behov samtidig som fremtidige generasjoner får muligheten til å møte deres. Dette is mulig.

I følge World-Wide Fund for Nature (WWF) kan dette oppnås gjennom å kjempe mot uansvarlig og uholdbar praksis for å sikre tilførsel av skogressurser i evighet (kvantitet og kvalitet). Å fjerne gamle, skadelige metoder for økonomisk vekst er nøkkelen her.

I tillegg kan beskyttelse av viktige habitater og vedlikehold av økosystemene som skogene gir, bidra til å kontrollere effekten av klimaendringer som forverres etter hvert som årene går.

Under en revolusjonær ordning i DR Kongo, som er hjemmet til flertallet av Kongo-bassenget, ble lokalsamfunn nylig gitt lovlig eierskap til skogområdet de bor i.

Dette kommer i tillegg til organiserte workshops og opplæringsopplegg som bedre utdanner lokalsamfunn i konfliktløsning. Dette har blitt et kraftig verktøy for å stanse nedgangen i regnskogen i Kongo-bassenget, samtidig som det lindrer fattigdom i en av verdens laveste inntektsregioner.

Myndigheter som arbeider hånd i hånd med hogstselskaper beskytter områdene med høy verneverdi og reduserer påvirkningshogst. Dette hjelper til med datainnsamling, analyse og overvåking av tømmerhogst i skogen.

Unge aktivister deltar også i bevaringsarbeid. En 24 år gammel kongolesisk klimaaktivist Remy Zahiga planter trær i områder skadet av gruve- og lobbymyndigheter, og bidrar til å motvirke tidligere utnyttelse og gjenopprette skogen til sin opprinnelige tilstand.

Han bruker sosiale medienettverk for å synliggjøre virkeligheten av det som skjer og søker å få oppmerksomheten til ledere på nasjonalt og internasjonalt nivå.

Dette er tiden for å takle krisen med klimaendringer sammen for å avverge det langsiktige problemet fremtiden kan stå overfor. Alle kan engasjere seg via sosiale medier og nettsøknader – selv om de bor på forskjellige kontinenter.