Meny Meny

Forstå forsømmelsen i Nigerias flytende slum, Makoko

Makoko, verdens største flytende slum, ligger ved Lagos-lagunen i Nigeria. Den har en befolkning på over 200,000 XNUMX mennesker som lever under prekære forhold, med begrenset tilgang til grunnleggende fasiliteter som utdanning, rent vann, sanitæranlegg, helsetjenester og elektrisitet.

Makoko-slummen har vært en fiskerlandsby i flere tiår og har tiltrukket seg mange fra naboland som Benin.

Beboerne bor i hus bygget på påler på vannet og er avhengig av båter for å bevege seg rundt. Gjennom årene har samfunnet vokst og blitt mer mangfoldig.

Makoko har den siste tiden fått oppmerksomhet fra media og ulike frivillige organisasjoner på grunn av dårlige levekår. NGOs innsats for å utvikle samfunnet har fortsatt vært en kamp ettersom den yngre befolkningen vokser til overveldende nivåer.

Nigerias regjering har i stor grad ignorert behovene til innbyggerne, og latt dem leve under dårlige forhold.

En av hovedårsakene til omsorgssvikt er mangel på politisk representasjon for samfunnet i regjeringen. Landsbyboere har vært plaget av fattigdom og arbeidsledighet, med mange som sliter med å få endene til å møtes. Makoko bor mest i hytter og hus bygget på påler på vannet.

Som sådan er det ikke anerkjent av regjeringen som et formelt samfunn, og innbyggerne har ikke rett til de samme tjenestene og støtten som de som bor i etablerte byer.

Makoko lider av mangel på investeringer i infrastruktur og tjenester. Slumen ligger i et flomutsatt område, noe som gjør det vanskelig å tilby grunnleggende tjenester som strøm, vann og sanitæranlegg.

Den nigerianske regjeringen har også unnlatt å investere i utviklingen av skoler og andre utdanningsfasiliteter, noe som gjør at mange barn og unge ikke har tilgang til utdanning.

Til tross for innsatsen fra enkelte frivillige organisasjoner for å utvikle læringssentre, har vannforurensning i økende grad begrenset utviklingsarbeidet.

Begrenset tilgang til utdanning har tvunget studenter til å droppe ut eller ikke å delta i det hele tatt, noe som har ført til høye nivåer av analfabetisme og mangel på muligheter.

Regjeringens forsømmelse av slummen har vært alvorlig. Mangelen på tilgang til rent vann og riktige sanitærforhold har ført til høye sykdommer og sykdommer, med mange innbyggere som lider av vannbårne sykdommer som kolera og tyfus.

Dette har i stor grad påvirket barn som ikke har tilgang til helsetjenester av høy kvalitet. Vannet i lagunen er forurenset med industri- og husholdningsavfall, uten riktig avfallshåndtering tilgjengelig.

Leveforholdene i Makoko har også satt Gen Z i fare for fysisk fare. Hyttene og husene i den flytende slummen er ofte overfylte og dårlig konstruert, noe som gjør dem sårbare for kollaps under stormer eller flom forårsaket av konstant endring i værmønstre.

Situasjonen i Makoko-slummen er et tydelig eksempel på konsekvensene av ulikhet og fattigdom. De unge har blitt nektet de grunnleggende rettighetene og mulighetene som er avgjørende for deres utvikling og framtidsutsikter.

Det er viktig at regjeringen og andre interessenter tar grep for å løse problemene området står overfor og sikre tilgang til utdanning, helsetjenester og andre grunnleggende tjenester. Beboerne skal gis samme rettigheter og muligheter som de som bor i formelle bosettinger.

Den nigerianske regjeringen har ignorert innbyggerne i årevis, og latt dem leve under dårlige forhold. Til tross for sin historie med motstandskraft og overlevelse, er fremtiden til Makoko fortsatt usikker, ettersom samfunnet fortsetter å slite.

Likevel håper vi samfunnet får den støtten det trenger for å bekjempe situasjonen.

tilgjengelighet