Storbritannias nye statsminister fornyer bekymringen over klimanihilisme

Siden salvelsen av Liz Truss til den nye konservative statsministeren, har en fornyet uklarhet rundt videreføringen av viktige forskningsmidler og klimatiltak gjort eksperter bekymret.

Britiske borgere er forståelig nok opptatt av politikk som påvirker den umiddelbare fremtiden. Økoeksperter ser imidlertid på lang sikt og hva et nytt lederskifte kan bety for vår innsats for å dempe klimaendringer innen midten av århundret.

Tross for mange skandaler tidligere statsminister Boris Johnson engasjerte seg i, hadde Storbritannia visstnok posisjonert seg til å bli en ledende nasjon for bærekraft under sin periode.

Nå, med Liz Truss i hot-setet, potensielt frem til 2025, er det uklart om landets tidligere veikart for en grønnere fremtid vil bli respektert, eller om prioriteringer – og planer for finansiering – nå kan endres.

Johnson hadde ofte forkjempet det hans regjering kalte 'vitenskapelig supermakt'; en offisiell agenda oppsummert av hovedmålene om å doble offentlige utgifter til vitenskapelig forskning (inkludert klimaendringer) innen 2024, øke publisering med åpen tilgang og forhindre byråkratiske hindringer i å hindre britisk vitenskap i å rekruttere utenlandsk talent.

Enkelt sagt refererer sistnevnte faset til "vitenskapelig delen" av Brexit-avtalen, som veltalende sagt av presidenten i Royal Society Adrian Smith.

Vi tror vitenskap kan hjelpe alle til å leve et sunnere liv.

Så, mens Storbritannia skal kunngjøre sin neste statsminister, skisserer vi fire vitenskapsområder den nye regjeringen bør prioritere ⤵️

— Velkommen (@wellcometrust) August 31, 2022

Truss' Tory-konkurrent Rishi Sunak, som hadde fungert som Johnsons finansminister og ledet klimavitenskapsbudsjettet, hadde planlagt å opprettholde notatet fullt ut, men klarte ikke å få nok støtte fra sine jevnaldrende i valgavstemningen denne uken.

Bare dager senere, og sløser ikke med tiden, har Truss allerede uttalt at å øke økonomien samtidig som man forhindrer at energiprisene stiger, er den første oppgaven. Det betyr at offentlige utgifter sannsynligvis vil bli gjennomgått, og vitenskapspolitisk forsker James Wilsdon er bekymret for at forskningsmidler gir "potensielt en fet kilde til penger å raide."