Et nytt rundskriv fra Reserve Bank of India tillater bevisste misligholdere og svindlere å inngå kompromissoppgjør med banker.
I en snuoperasjon fra sine retningslinjer for 2019, som handlet hardt med forsettlige misligholdere og svindlere, i juni 2023, Reserve Bank of India publiserte en serie rundskriv som gjør disse låntakerne kvalifisert for kompromittere oppgjør.
Nå har de som med vilje misbrukt midlene som er lånt dem eller nekter å betale tilbake lån til tross for at de har kapasitet til det, også lov til å forhandle og inngå kompromissoppgjør med banker.
Begrunnelsen for dette trekket er å kutte byråkrati i økonomien og gjøre økonomiske rammer mer låntakervennlige, men det har vakt irritasjon hos bankforeninger og den bredere offentligheten.
Dette er forståelig av to grunner.
For det første virker det grunnleggende urettferdig å behandle enkeltpersoner og selskaper som har sløst bort eller underslått midler på samme måte som man ville behandlet en låntaker i en virkelig nødlidende situasjon.
For det andre kan implikasjonene av denne endringen for finansiell stabilitet, spesielt i klima med høy inflasjon og stigende renter, være betydelige.
Før denne endringen, hvis låntakeren hadde brukt midlene som ble gitt dem ulovlig (svindel) eller nektet å betale selv om han/hun hadde kapasitet til det (forsettlig mislighold), så måtte banken og låntakeren henvende seg til Debt Recovery Tribunal.
Målet med nemnda, som det nyskapende navnet antyder, er å hente ut så mye penger fra låntakeren som mulig. Denne prosedyren er vanligvis lang og uutholdelig. Det er så beryktet at det faktisk virker som en avskrekkende for folk til å begå forsettlig mislighold eller svindel, ettersom de vil forbli involvert i rettssaker i årevis.
Et kompromissoppgjør virker i utgangspunktet som et kjærkomment alternativ til denne byråkratiske krangelen om midler.
Her betaler låntakeren en viss sum kontanter umiddelbart. Dette har imidlertid en bakside. En stor andel av lånet (rundt 70-80%) er 'teknisk' avskrevet. Dette betyr at mens beløpet som er avskrevet forblir "utestående" på låntakerens konto og de har en juridisk forpliktelse til å betale det, innser banken at det er usannsynlig at det blir tilbakebetalt og godtar å ikke tvinge låntakeren til å betale det (som er hva debt Recovery Tribunals pleier å gjøre).
Det røde flagget "moral hazard" er tydelig synlig her. Hvis du vet at du kan slippe unna med å misbruke midler eller misligholde lånene dine selv når du har en yacht som kan dekke det, hvorfor skulle du prøve å betale tilbake?
Selv om dette i seg selv er urovekkende, er de negative effektene det har enda mer.
Når en stor gjeld avskrives, må banken gjøre avsetninger for å dekke tapene. Den gjør dette ved å bruke reservene sine i systemet. Dette reduserer likviditeten eller klare kontanter banken har for hånden.
Dette øker sannsynligheten for at banken ikke har nok penger til å gi ut hvis for mange innskytere prøver å gjøre uttak samtidig. Dermed økt risiko for en bank løp senker tilliten i banksystemet som helhet, noe som er avgjørende i et år som har sett de største bankkonkursene siden 2008.
Et annet alternativ til at bankene bruker sine reserver, er at regjeringen går inn og bruker skattebetalernes penger til å dekke den nedskrevne gjelden.
Dette er både etisk og skattemessig problematisk. Ved å gi penger til banker, pumper regjeringen i hovedsak mer penger inn i økonomien. Dette kommer på et tidspunkt hvor både reservebanken og regjeringen prøver å redusere inflasjonen, et problem som oppstår når for mye penger jager for få varer.