Hvorfor flytter Indonesia hovedstaden sin?

Landets parlament har nettopp vedtatt en lov som skal flytte hovedstaden fra Jakarta til den planlagte byen Nusantara innen 2024.

En av verdens mest befolkede byregioner, Jakarta, er hjemsted for mer enn 10 millioner mennesker, med anslagsvis 30 millioner flere i storbyområdet.

Tragisk nok er det også blant de raskest synkende byene på planeten, og ligger på sumpete bakken nær havet, noe som gjør den spesielt utsatt for flom. Det har også opplevd overutvinning av grunnvann de siste årene.

Disse miljøbekymringene presset Indonesias parlament til å godkjenne en ny lov for å flytte nasjonens hovedstad forrige uke, sammen med frykt for langsiktig klimakrise.

Innen 2024 vil det bli kjent som Nusantara (oversatt bokstavelig talt som "skjærgård" for å understreke landets motto om "enhet i mangfold"), som ligger dypt inne i jungelen i Kalimantan på Borneo-øya.

I følge data fra Statens plan- og utviklingsetat vil den totale arealmassen for den nye hovedstaden være rundt 256,143 2,561 hektar (omtrent XNUMX XNUMX kvadratkilometer).

Først foreslått av presidenten Joko Widodo i 2017 (og først og fremst forsinket av Covid-19), har prosjektet på 32 milliarder dollar blitt beskrevet som et forsøk på å redusere miljøpresset på Java, som for tiden sliter under vekten av eksponentiell vekst, overbelastning og forurensning.

Ikke bare dette, men megaplanen søker å bidra til å adressere økonomisk ulikhet i landet som helhet, en kjempeinnsats som analytikere advarer om vil kreve betydelig politisk vilje.

«Den nye hovedstaden har en sentral funksjon og er et symbol på nasjonens identitet, så vel som et nytt økonomisk tyngdepunkt», sier planministeren. Suharso Monoarfa, som legger til at Sørøst-Asias største økonomi har sett for seg den nye hovedstaden som et lavkarbon "super-hub".

"Det vil styrke forsyningskjeder og plassere Indonesia i en mer strategisk posisjon i verdenshandelsruter, investeringsstrømmer og teknologisk innovasjon."