Høymotemerker remikser logoene sine for bærekraftige kolleksjoner

Moncler er et annet merke som lanserte en bærekraftig kolleksjon i 2021. Den heter «Born To Protect» og tar en lignende vinkel som Prada ved å inkorporere piler i sin tradisjonelle bevingede fjelllogo.

Alle produkter under denne kolleksjonen bruker ikke pels og bruker i stedet resirkulert nylon og polyester, økologisk bomull. Produktene i 'Born To Protect'-kolleksjonen spenner over utvalget av herreklær, dameklær og barneklær.

Likevel tar det store flertallet av Monclers produkter ikke inn negative miljømessige eller sosiale konsekvenser. Dens forsyningskjede oppfyller i liten grad sertifiserte arbeidsstandarder, og presenterer ingen bevis for at arbeidere får levelønnen.

På toppen av dette kan Moncler ha satt ambisiøse, vitenskapsbaserte mål for å redusere karbonutslipp generert fra driften og forsyningskjeden, men det er ingen bevis for at merkevaren er på vei til å møte dem.

Den får samme vurdering fra Bra for deg som Prada, en lav 2 av 5 – igjen, "ikke bra nok."

Legger du merke til en logotrend? Enten ansetter disse merkene de samme grafiske designerne, eller så er de for late til å tenke på noe annet symbol for bærekraft enn resirkuleringspilen.

I 2021 skapte Louis Vuitton en resirkulert versjon av avdøde Virgil Ablohs trenerdesign, laget utelukkende av materialer hentet fra gamle par. Kolleksjonen ble designet som en del av LVs oppdrag om å få produktene deres til å vare lenger ettersom motebevisstheten øker.

Men Louis Vuitton er kjent for bruken av eksotisk dyrepels, skinn, dun og lær – en praksis som trekker jevnlig negativ oppmerksomhet til merket. Rapportene om beskyttelse for leverandører og arbeidere i forsyningskjeden avslører også utilstrekkelige retningslinjer og sikkerhetstiltak.

Helt klart, Bra for deg er ikke sjenert for å dele ut "ikke god nok"-vurderinger til verdens mest kjente merker, og Louis Vuitton scorer også på dette nivået – en beklagelig 2 av 5.

Alt i alt er det vanskelig å ikke se disse kapselsamlingene eller begrensede utgivelsene som noe annet enn et grønnvaskende markedsføringsknep for å få merkevarer til å se bedre ut for de som ikke er villige til å grave dypere.

Selv om innsatsen for å lage produkter som er bedre for planeten – og den potensielle miljøbevisstheten den genererer blant forbrukerne – er verdt noen fordeler, kan de ikke fungere som et plaster for andre mangler på områder som sosialt ansvar og arbeiderbeskyttelse .