Ettersom forbrukere krever økt åpenhet fra moteindustrien, reimaginerer høymotemerker sine ikoniske logoer for bærekraftige kolleksjoner. Men er disse logoene ganske enkelt pene symboler designet for å maskere lyssky praksiser?
Logomania er ikke død, til tross for hva moteredaksjoner og blogger vil at du skal tenke.
Med fremveksten av hver ny sesong kommer påstander om at klær trykket med navnemerker er "out", bare for senere å bli tilbakevist av en håndfull nye kolleksjoner som inneholder t-skjorter, sko og til og med bukser dekket av dem.
Hypebeast-kultur har lenge vært synonymt med å kjøpe langvarige, high-end-merker kjent for å levere kvalitetsprodukter, men forbrukernes forventninger til disse selskapene om å følge bærekraftig praksis har vokst betydelig det siste tiåret.
Mange merker har forpliktet seg til å lage kapselsamlinger, hele linjer eller produkter i begrenset opplag laget av etisk hentet materiale. Sammen med disse linjene kommer spin-offs av tradisjonelle logoer, som på et øyeblikk vil indikere at et produkt er en del av merkets miljøvennlige linje.
I utgangspunktet er det å eie produkter som er både luksuriøse og bærekraftige på en måte en flex for neste generasjon. La oss se på tre merker som gjør dette – og undersøke om logoene deres ikke er annet enn pene symboler som letter greenwashing.
Prada lanserte først sin Re-Nylon-kolleksjon i 2019. Den inneholdt bare fem varer – hovedsakelig tilbehør som vesker og belter – men alle var laget av resirkulerte nylontekstiler.
Sammen med lanseringen kom et logodesign som minner om Pradas typiske trekantede emblem, men denne gangen etterligner det det universelle symbolet for resirkulering.
I år gikk Prada sammen med sportsklærgiganten Adidas for å gi ut en langt mer omfattende kolleksjon laget av de samme resirkulerte nylonfibrene. Linjen besto av konfeksjonsvarer som jakker, bukser og Pradas gjenkjennelige skinnryggsekker.
Fortsatt, Bra for deg gir Prada en total bærekraftsvurdering på 2 av 5 – ikke god nok – for ikke å minimere tekstilavfall, ikke eliminere farlige kjemikalier og ikke redusere vannbruken i standardsamlingene.
Arbeidspraksisen viser lite bevis på mangfold og inkludering, og dyresikkerhetsvurderingen er "dårlig", med angora, eksotisk dyrehud, lær, ull, dun og eksotisk dyrehår.