En ny Wisconsin-lov markerer en milepæl for urfolksstudenter. Men vi bør stille spørsmål ved hvorfor rettslig inngripen er nødvendig i utgangspunktet.
I henhold til den nye Assembly Bill 210 vil studenter i Wisconsin nå (lovlig) få lov til å bære stammeregalier – som perler og ørnefjær – til konfirmasjonsseremonien.
Nyheten kan høres positiv ut, men lovverket har utløst debatt på nettet. Mange tror det er grovt forsinket, gitt Wisconsin allerede beskytter fremvisninger av [ikke-urfolk] 'religiøs tro, aner, trosbekjennelse, rase og nasjonal opprinnelse'.
Til nå har det ikke vært noen eksplisitt beskyttelse for urfolksstudenter til å ha på seg kulturelt meningsfulle gjenstander på skolesponsede arrangementer.
Og Wisconsin er ikke den første staten som gir det. Faktisk er det den 14. staten som gjør det fra desember 2023.
"Mange andre stater over hele USA har vedtatt lover som beskytter urfolks studenters rett til å bære gjenstander av religiøs og kulturell betydning ved konfirmasjonsseremonier og andre skolearrangementer."
"Jeg ser frem til at Wisconsin blir lagt til den voksende listen over stater," sa David O'Connor. Han er en amerikansk indisk konsulent for Wisconsin Department of Public Instruksjon og et medlem av Bad River Ojibwe-stammen.
Det nye forsamlingsforslaget 210 ble enstemmig godkjent i forrige uke av statenes forsamlingsutdanningskomité, men venter fortsatt på en høring i Senatets utdanningskomité.
Det vil utvilsomt forbedre opplevelsene til urfolksstudenter som deltar på skolebaserte arrangementer i Wisconsin, som regelmessig blir diskriminert for å uttrykke sin kulturelle arv i slike sammenhenger.
Native American Rights-fondet sa at den ofte hører fra studenter som sier at de ikke fikk bruke ørnefjærdrakt og andre kulturelle antrekk ved konfirmasjonen. Ørnefjær er viktige for mange medlemmer av urbefolkningen, begavet til å markere livsprestasjoner som konfirmasjoner.
Men til tross for de positive konsekvensene av det nye lovforslaget, har responsen på nyhetene vært desidert blandet, spesielt på sosiale medier.
I tillegg til den utbredte oppfatningen om at loven er for lengst, roper andre ut behovet for juridisk inngripen.
«Hvorfor må et lovforslag vedtas? La folk være den de er... Så mye for å være ‘gratis’!!’ sa en Instagram-bruker.