Studien og resultatene
De mål av forskerne skulle tilbakestille de nevrale banene til dopaminbelønningssystemet ved å endre syntesen av nevrotransmitteren i hjerneceller. Genet var rettet mot å øke dopaminsyntesen i cellelegemer som produserer nevrotransmitteren.
Dette ble gjort gjennom et ufarlig virus som introduserte genet for et protein kalt glial-derived neurotrophic factor (GDNF) til et spesifikt hjerneområde involvert i avhengighet og belønninger. For å sikre at GDNF ble levert riktig, brukte forskerne magnetisk resonansavbildning (MRI) og injiserte genet i det nevnte området.
Eksperimentet så åtte mannlige makakeaper som ble kondisjonert til å være alkoholholdige ved å tilvenne dem til et inntak på 5 % alkohol. Halvparten av apene ble gitt den virale injeksjonen mens den andre halvparten fungerte som kontroller og fikk sterilt saltvann i stedet (via injeksjon). Resultatene av studien viste at alkoholforbruket hos apene gikk ned med opptil 90 % med økt uttrykk for dopamin.
"Dyrene som fikk en inaktiv form av genet fortsatte å drikke, mens hos dyrene som fikk GNDF ble dopaminen gjenopprettet," sa professor Kathleen Grant. Grant, hvem ledet forskningen, nevnte videre at apene som fikk genet gikk fra åtte til ti drinker om dagen til bare en eller to.
Menneskelige implikasjoner
Anslagsvis 3 millioner dødsfall verdensomspennende er et resultat av alkoholavhengighet, og denne studien viser at genterapi kan være en potensiell ny behandling for alkoholbruksforstyrrelse (AUD). Forskere fra studien planlegger nå å gjennomføre kliniske studier for å teste genterapien hos mennesker.
Hvis genterapi viser seg å være trygg og effektiv i kliniske studier, kan det gi nytt håp for mennesker som sliter med alkoholavhengighet. Til tross for at AUD er en alvorlig og kronisk sykdom, er det begrensede effektive behandlinger for den.
For tiden er de mest effektive behandlingene for AUD atferdsterapier, som kognitiv atferdsterapi (CBT) og beredskapsbehandling (CM). Imidlertid kan disse terapiene være tidkrevende og dyre, og de er kanskje ikke effektive for alle.
Genterapi er en lovende tilnærming fordi det kan være en engangsbehandling som potensielt kan kurere AUD. Likevel har det å levere genterapi sin del av risikoen fra infeksjoner til alvorlige immunreaksjoner - ytterligere studier er nødvendig for å vurdere faren ved behandlingen.
https://www.youtube.com/watch?v=CvJNzxvPCzg&pp=ygUMZ2VuZSB0aGVyYXB5
Etiske betraktninger ved studien
De etiske implikasjonene av laboratorieaper har vært diskutert i mange år. Når det gjelder denne studien, ble makakapene klargjort til å være alkoholikere ved å utsette dem for høye nivåer av alkohol over seks måneder.
De psykologiske effektene av alkoholforbruket alene vil ha flere potensielle konsekvenser, alt fra depresjon til destruktiv atferd som fører til en mulighet for død.
De pandemi så mange farmasøytiske selskaper som testet vaksiner på aper før de ble tilgjengelige for mennesker, og Elon Musks Neuralink bekreftet døden til noen forsøkspersoner under testprosedyrene.
I februar ble a brev ble skrevet til US National Institute for Health for å avslutte eksperimenteringen på makaker ved Harvard. Brevet ble signert av over 380 leger, forskere og akademikere inkludert Jane Goodall.
Dessverre er bruk av aper på tvers av alle fasetter av utviklingen, det være seg teknologi, kosmetikk eller legemidler, fortsatt vanlig, og svært lite tiltak har blitt iverksatt.
Mens studien av Grant og kollegene ikke forårsaket noen tilsynelatende skade på apene, er det viktig å vurdere de potensielle psykologiske og fysiske effektene av å bli utsatt for alkoholavhengighet, og om resultatene i det hele tatt er relevante for mennesker.