Meny Meny

Genterapi demper alkoholisme i studiet

Genterapi har vist lovende resultater ved behandling av en rekke sykdommer fra kreft til HIV. Nå blir den samme teknologien undersøkt som en potensiell behandling for alkoholavhengighet.

Genterapi har endret det medisinske feltet på utallige måter, og endret hvordan pasienter blir diagnostisert og behandlet for et bredt spekter av lidelser og sykdommer.

Teknologien tar sikte på å modifisere hvordan gener uttrykkes, i hovedsak erstatte et defekt gen med en sunn kopi.

Nylig klarte et team av forskere fra Oregon Health and Science University, Oregon National Primate Research Center og University of California San Francisco å dempe alkoholtvangen hos makakaper ved hjelp av genterapi.


Vitenskapen bak alkoholisme

Alkohol, spesielt etanol som finnes i de fleste alkoholholdige drikker er kjent for hemme hjernens funksjon. Når disse drikkene inntas, øker det aktiviteten til nevrotransmitteren GABA kjent for å lette hjernekommunikasjon, hindre eller aktivere signaler.

Derfor øker alkoholens effekt på GABA hjernens dopaminproduksjon; nevrotransmitteren involvert i følelser av nytelse og belønning. Et økt inntak av alkohol øker følelsen av velvære.

Over tid kan imidlertid hjernen bli mindre følsom for dopamin, noe som krever inntak av et større volum alkohol for å føle de samme effektene, noe som ofte fører til avhengighet.

Studien og resultatene

De mål av forskerne skulle tilbakestille de nevrale banene til dopaminbelønningssystemet ved å endre syntesen av nevrotransmitteren i hjerneceller. Genet var rettet mot å øke dopaminsyntesen i cellelegemer som produserer nevrotransmitteren.

Dette ble gjort gjennom et ufarlig virus som introduserte genet for et protein kalt glial-derived neurotrophic factor (GDNF) til et spesifikt hjerneområde involvert i avhengighet og belønninger. For å sikre at GDNF ble levert riktig, brukte forskerne magnetisk resonansavbildning (MRI) og injiserte genet i det nevnte området.

Eksperimentet så åtte mannlige makakeaper som ble kondisjonert til å være alkoholholdige ved å tilvenne dem til et inntak på 5 % alkohol. Halvparten av apene ble gitt den virale injeksjonen mens den andre halvparten fungerte som kontroller og fikk sterilt saltvann i stedet (via injeksjon). Resultatene av studien viste at alkoholforbruket hos apene gikk ned med opptil 90 % med økt uttrykk for dopamin.

"Dyrene som fikk en inaktiv form av genet fortsatte å drikke, mens hos dyrene som fikk GNDF ble dopaminen gjenopprettet," sa professor Kathleen Grant. Grant, hvem ledet forskningen, nevnte videre at apene som fikk genet gikk fra åtte til ti drinker om dagen til bare en eller to.


Menneskelige implikasjoner

Anslagsvis 3 millioner dødsfall verdensomspennende er et resultat av alkoholavhengighet, og denne studien viser at genterapi kan være en potensiell ny behandling for alkoholbruksforstyrrelse (AUD). Forskere fra studien planlegger nå å gjennomføre kliniske studier for å teste genterapien hos mennesker.

Hvis genterapi viser seg å være trygg og effektiv i kliniske studier, kan det gi nytt håp for mennesker som sliter med alkoholavhengighet. Til tross for at AUD er en alvorlig og kronisk sykdom, er det begrensede effektive behandlinger for den.

For tiden er de mest effektive behandlingene for AUD atferdsterapier, som kognitiv atferdsterapi (CBT) og beredskapsbehandling (CM). Imidlertid kan disse terapiene være tidkrevende og dyre, og de er kanskje ikke effektive for alle.

Genterapi er en lovende tilnærming fordi det kan være en engangsbehandling som potensielt kan kurere AUD. Likevel har det å levere genterapi sin del av risikoen fra infeksjoner til alvorlige immunreaksjoner - ytterligere studier er nødvendig for å vurdere faren ved behandlingen.

https://www.youtube.com/watch?v=CvJNzxvPCzg&pp=ygUMZ2VuZSB0aGVyYXB5


Etiske betraktninger ved studien

De etiske implikasjonene av laboratorieaper har vært diskutert i mange år. Når det gjelder denne studien, ble makakapene klargjort til å være alkoholikere ved å utsette dem for høye nivåer av alkohol over seks måneder.

De psykologiske effektene av alkoholforbruket alene vil ha flere potensielle konsekvenser, alt fra depresjon til destruktiv atferd som fører til en mulighet for død.

De pandemi så mange farmasøytiske selskaper som testet vaksiner på aper før de ble tilgjengelige for mennesker, og Elon Musks Neuralink bekreftet døden til noen forsøkspersoner under testprosedyrene.

I februar ble a brev ble skrevet til US National Institute for Health for å avslutte eksperimenteringen på makaker ved Harvard. Brevet ble signert av over 380 leger, forskere og akademikere inkludert Jane Goodall.

Dessverre er bruk av aper på tvers av alle fasetter av utviklingen, det være seg teknologi, kosmetikk eller legemidler, fortsatt vanlig, og svært lite tiltak har blitt iverksatt.

Mens studien av Grant og kollegene ikke forårsaket noen tilsynelatende skade på apene, er det viktig å vurdere de potensielle psykologiske og fysiske effektene av å bli utsatt for alkoholavhengighet, og om resultatene i det hele tatt er relevante for mennesker.

tilgjengelighet