Selv om stoffet er betydelig bedre for planeten enn det jomfruelige motstykket, genererer det fortsatt fibrøst mikroplast som vedvarer i miljøet og aldri brytes ned.
Grønn eller grønnvask? Dette er spørsmålet miljøvernere har begynt å stille med hensyn til resirkulert polyester (rPET), det menneskeskapte stoffet med et tydeligvis mindre karbonavtrykk enn det jomfruelige motstykket, men det er fortsatt langt fra bærekraftig.
Foreløpig utgjør polyester mer enn 55% av alle fibre som brukes i tekstil- og klesindustrien, et tall som Greenpeace spår vil øke dramatisk innen 2030. Det er et materiale som brukes liberalt innenfor fritidsområdet, på grunn av det stadig økende antallet forbrukere som søker elastiske, mer motstandsdyktige klær - spesielt i en periode med lockdown der vi enten kan trene eller slå av .
Selvfølgelig ligger et betydelig problem i det faktum at polyester vanligvis er avledet fra petroleumsbaserte ingredienser, som ikke er biologisk nedbrytbart og legger stort press på sviktende begrensede ressurser. Men løser gjenvinning det problemet eller bare bidrar det ytterligere til klimakrisen?
I 2017, ideell organisasjon Tekstilutveksling utfordret over 50 kjente selskaper (fra H&M og Gap til IKEA og Adidas) til å øke bruken av rPET med 25% før 2020. En ugjendrivelig suksess, de involverte var ikke bare i stand til å nå målet to år før fristen, men overskred målprosent med 11%. Initiativet oppmuntrer andre til å følge etter, og har nå nærmere hundre store merker under beltet, en bragd som førte til at den ideelle organisasjonen forutslo at 20% av all polyester skulle resirkuleres i løpet av det neste tiåret.
- Å ta plastavfall og gjøre det om til et nyttig materiale er veldig viktig for mennesker og miljøet, sier han Karla Magruder, styremedlem i Textile Exchange. 'Hvis du ser på livssyklusvurderinger, scorer rPET betydelig bedre enn jomfru PET.' Dette er fordi det er nesten ekvivalent når det gjelder kvalitet, men produksjonen krever 59% mindre energi.
I tillegg kasseres resirkulert polyester, reduserer giftige utslipp fra forbrenningsanlegg, og eliminerer behovet for å utvinne naturgass og råolje, og reduserer dermed industriens iboende avhengighet av fossile brensler for å produsere stiftstoff.