Meny Meny

Opinion – Kate Bushs overraskende gjenopplivning eksemplifiserer en skiftende industri

«Running Up That Hill (A Deal With God)»-singelen fra 1985 av Kate Bush er for tiden toppen av de britiske hitlistene, nesten fire tiår etter utgivelsen. Den demonstrerer hvordan den nåværende sosiale mediealderen lar gamle sanger bli rekontekstualisert for et nytt publikum.

Jeg er sikker på at du enten har sett eller hørt om den siste serien av Netflix sin hit 1980-talls sci-fi-serie, Stranger Ting, nå.

Den vanvittig populære franchisen har kommet tilbake med en rekord fjerde del, som viser seg å være en betydelig kulturell jugger. Faktisk er dens appell so utbredt at det har innvirkning på bransjer utenfor bare TV.

Kate Bushs singel fra 1985, 'Running Up That Hill (A Deal With God)', ligger for tiden på toppen av britiske og amerikanske hitlister etter å ha vært mye omtalt i showet. Levetiden til dens nyvunne popularitet har også overgått mange forventninger, etter å ha fløt rundt på plassene nummer én og to i godt over tre uker.

Bush selv har utstedt en erklæring på det plutselige karriereløftet, og sa at oppmerksomheten er 'ingenting som' hun forventet. «Det som er fantastisk er at dette er et helt nytt publikum, og jeg elsker det, det er så spesielt. Jeg må innrømme at jeg føler meg virkelig rørt av det hele.

Dette gjør Bush til den eldste kvinnelige noensinne som nådde den offisielle singellisten i Storbritannia, og slo Chers 23 år lange rekord for singelen "Believe" fra 1998.

All denne buzzen for en sang som har vært tilgjengelig i nesten fire tiår, viser en musikkindustri i endring, en som er mer sammenvevd med sosiale medier, popkultur og kjendisstøtte enn noen gang før.

Tilgang til nesten alle album som noen gang er laget via Spotify, er å rekontekstualisere spor og album som tidligere bare var assosiert med epoken de først ble gitt ut i.

Vi har selvfølgelig sett dette før, med gamle klassikere som Rick Astleys 'Never Gonna Give You Up' som ble internetthits før memes var en del av mainstream-kulturen. Forskjellen i dag er at disse virale øyeblikkene oversetter seg til kommersielle suksesshistorier, presser fjerne rekorder til toppen av dagens musikklister, slår folk som Harry Styles og Bad Bunny og gjenvinner relevans med et friskt, yngre publikum.


Hvilke andre sanger har fått denne behandlingen?

Det er ikke bare Kate Bush som får en bit av Gen Z-lyttepaien.

I løpet av de siste årene har vi sett eldre plater bli lydspor til spesifikke trender på TikTok, og bringe en ny bølge av lyttere som strømmet til sanger som ellers for lengst var glemt eller stort sett sov på.

For eksempel har ABBAs 'Angeleyes' gått rundt på sosiale medier mens TikTokers bruker de fremskyndede tekstene 'noen ganger når jeg er ensom, sitter jeg og tenker på ham' i utdrag for å dele ting de savner fra barndommen (forklarer en trenden på denne måten får meg til å føle meg som en firkant, men jeg går bort).

Sangen er nå ABBAs tredje mest populære på Spotify, etter å ha blitt betraktet som et dyptgående album inntil nylig.

Et annet bemerkelsesverdig spor er 'I Love You So' av indiebandet The Walters. Selv om den ikke er like gammel som de andre nevnte så langt, klarte ikke denne 2014-utgivelsen å komme på listen da den først falt og var ikke bemerkelsesverdig før i slutten av 2021, da den gikk viralt på TikTok.

Populariteten til sporet på appen fikk den til å eksplodere, kartlagt i fire land og ansporet bandet til å reformere etter oppløsningen i 2017. Det har nå 532,000,000 XNUMX XNUMX strømmer i skrivende stund, og en ny musikkvideo ble til og med filmet i fjor .

The Walters har siden gitt ut en ny EP og er tilbake på turné – alt på baksiden av et åtte år gammelt spor.

Andre plater som har fått ny berømmelse inkluderer 'Dreams' av Fleetwood Mac, 'Talking To The Moon' av Bruno Mars, og '505' av Arctic Monkeys, for bare å nevne noen. Selv om disse sangene varierer i alder, ble de alle lenge ansett for å være spor fra fortiden og ble forstått utelukkende innenfor deres originale utgivelsesvindu.

TikTok, Netflix, YouTube, Spotify og andre strømmeplattformer har skapt en virvelvind av tilgjengelighet, og innledet nye måter å tolke musikk og gjenskape den på for øyeblikket. Deep cut spor er ikke lenger garantert å forbli begravet dypt i en artists tåkete, tiår gamle diskografi.

I stedet kan de være skjulte perler av inntektsgivende oppmerksomhet, hvis den rette trenden eller TV-serien skulle komme.


Hvordan kan dette få konsekvenser for industrien fremover?

Selv om all denne endringen og utviklingen er utrolig spennende, spesielt når det gjelder vår tolkning av musikk i populærkulturen, kan den også ha fallgruver for fremtiden for musikkmarkedsføring og kartstrategier.

Plateselskaper er allerede beryktet for å skamløst ta i bruk enhver trendy taktikk som vil generere inntekter. Enten det er å bevæpne sex for å tiltrekke seg oppmerksomhet, utnytte artister og frarøve dem royalties, eller presse handlinger for å pumpe ut album når de ikke vil, er bransjen alltid utelukkende diktert av penger.

Den nye tidsalderen for TikTok-musikk kan gjenopplive eldgamle sanger, men den presser også merkelappene til å fokusere utelukkende på fengende utdrag i stedet for å konstruere en allround kvalitetsprodukt.

Enten dette gjøres ved å eksplisitt fortelle lytterne om å danse på en bestemt måte, slik som Drake gjør i sin 2020-singel 'Toosie Slide', eller skamløst rippe hele refrenget fra en annen sang som en ekstremt sjenerøs prøve som Jack Harlow i 'First Class', det er tydelig fra utsiden at bransjeledere prøver sitt beste for å orkestrere virale øyeblikk og utnytte trender kunstig.

Dette forårsaker også frustrerende begrensninger for enkelte handlinger, ettersom de blir fortalt at de må generere en viss mengde forhåndslagring og produsere et tjuetalls salgsfremmende TikTok-videoer før de får lov til å gi ut noe. Halsey snakket nylig om dette på nettet, men hvor mye av det som er ekte og hvor mye som er smart, er omvendt markedsføring uklart.

Kate Bushs 2022-topp-milepæl er imidlertid et positivt resultat av dette bransjeskiftet, og vi bør fortsatt være optimistiske med tanke på potensialet som rekontekstualisering av gamle sanger kan ha. Det kan ytterligere øke den allerede eklektiske naturen til Gen Zs musikkforbruk, og bidra til å revitalisere eldre stiler og estetikk til nylagde spor.

Uansett hvordan det går, er det ingen tvil om det – bransjen er i endring. I likhet med tidene til MTV, Napster, Spotify og nå TikTok og Netflix, fortsetter forbruksmidlene å skifte og utvikle seg. Forskjellen denne gangen er at vi kanskje kan ta med oss ​​eldre artister på turen.

Det er bedre å løpe opp den bakken enn å være over den, ikke sant?

tilgjengelighet