Hvordan Island ble en global leder innen grønn energi

Det ultimate DIY-prosjektet

Island var motivert for å gå over til fornybar energi på 1970-tallet, da økonomien fortsatt var sterkt dominert av fiske og sauehold.

I århundrer ble landet ansett som et av de fattigste i Europa og ble til og med oppført som et utviklingsland av UNDP.

Ettersom oljeprisene økte raskt på grunn av økonomisk ustabilitet og en ressurskriser som påvirket verdens energimarkeder, fant Island seg ikke i stand til å ha råd til å være avhengig av importert fossilt brensel, som olje og kull.

Det var da nasjonen tok sine første skritt for å begynne radikalt å transformere energisystemene sine, ved å se på sitt naturlige landskap for vann- og geotermisk energi – en beslutning som senere ville posisjonere dem som en av de mest bærekraftige nasjonene på planeten.

På Island smelter isbreen i de varmere månedene, og gir liv til elver som munner ut i havet. Å installere turbiner midt i denne kraftige vannstrømmen gjør at elektrisitet kan genereres og kontinuerlig lades opp uten å redusere eller eliminere naturlige elementer i prosessen.

Denne vannkraften står for 71 prosent av Islands brukbare energi, og gir strøm over hele landet.

Resten av Islands energiforsyning kommer fra geotermiske kilder. Det er her dampkraft genereres når varmt vann og kaldt sjøvann møtes ved ekstreme temperaturer nesten 2,000 meter under jordens overflate.

Utnyttelse av geotermisk energi har vært avgjørende for nasjonen, siden bare 1 prosent av landet er egnet for jordbruk. Faktisk begynte drivhusene med geotermisk energi først så tidlig som i 1924, men oppskaleringen av denne prosessen har nå gjort det mulig for Island å drive mer enn halv av sin egen produksjonsforsyning.

Varme fra geotermisk energi har også blitt brukt til å varme opp fortau, smelte snø og is fra gater, samt til å varme opp svømmebassenger og bidra til å øke bestandene i fiskeoppdrettssektorene.

Noen vil kanskje anta at Islands største turistattraksjon, Den blå lagune, er naturlig – men faktisk skylder det spa-lignende vannet sin varme til den samme prosessen med å fange opp geotermisk energi.

Som et resultat av disse grønne teknologiene har landet blitt nesten helt selvforsynt, kun avhengig av fossilt brensel for uavhengig kjøretøytransport – som for tiden utgjør 0.1 prosent av energibruken. Alle offentlige busser på Island drives av hydrogen.

Denne drastiske overgangen til ren energi har åpnet muligheter for å fokusere på nye sektorer, som høyteknologiske industrier, IT-selskaper, reiseliv, kreativ kultur og design, og forbedring av samfunnets velferd. Det resulterende økonomiske løftet førte til at universelle helsetjenester og utdanning ble implementert for alle.

Mot en grønnere politikk

Vannkraft og geotermisk kraft har gjort at Island ikke bare har blitt selvforsynt med energikilder, men har også forbedret lokal livskvalitet over hele linjen. Som et resultat har Island blitt befestet som ledende innen bærekraft, og styrket sin posisjon som rådgiver i spørsmål om utenrikspolitikk og diplomati.

I 2013 holdt tidligere president på Island, Ólafur Ragnar Grímsson, en tale til OECD-ambassadørene i Paris og sa: «Når man kommer fra et land med de største isbreene i Europa, nær det frosne Arktis, trenger ikke islendinger å delta på internasjonale konferanser for å være overbevist om den økende hastigheten på klimaendringene.'

Han fortsatte: 'Vårt eget nabolag viser rikelig med bevis på at tiden renner ut, at uten en omfattende transformasjon av energisystemene vil hele verden allerede i dette århundre møte kostbare og dramatiske konsekvenser av alvorlige værhendelser og stigende havnivåer.'

Gjennom talen sin utfordret tidligere president Grímsson andre nasjoner til å se på å tilpasse seg nye midler for elektrisitetsproduksjon for å bekjempe klimaendringer, men å også fokusere på de "mange økonomiske fordelene og forretningsmulighetene [som oppstår] fra en ren energiøkonomi".

At Island klarte å komme seg ut av en finanskrise, rammet av langsom økonomisk vekst og lave sysselsettingsgrader, ved å gå over til grønne energiteknologier er en lærdom mange land kan ta notater fra.

Det er også verdt å merke seg den sterke innenlandske støtten for disse endringene, siden Katrin Jakobsdóttir i 2017 ble Islands første grønne parti-statsminister og den eneste regjerende grønne statsministeren. i verden ved å vinne partiet hennes et flertall av setene i et snarvalg.

Men mange ledere har stilt spørsmål ved om Island var et eksepsjonelt tilfelle for å utnytte ren energi på grunn av deres nærhet til naturressurser, og om dette er noe som ville være vanskelig å kopiere andre steder.

Til enhver leder som er i tvil, skisserte Islands statsminister fem nøkkelmåter for å gjøre overgangen til rene teknologier og overvinne potensielle barrierer – basert på landets egen taktikk.

1. Gjennom tidlige stadier, etablere samhold mellom kommuner, myndigheter og publikum – en tillitsdialog og en løsningsbasert tankegang er avgjørende for å lykkes.

2. Styrke og engasjere med publikum – bruk lokale talenter og innovative entreprenører for å hjelpe grønne energier å ta av og bevise deres umiddelbare verdi ved å involvere medlemmer av samfunnet.

3. Konstruer juridiske og forskriftsmessige rammer og statlige insentiver som støtter utviklingen – lokal finansiering av spesifikke prosjekter vil redusere risikoen ved å gjennomføre grønne prosjekter.

4. Plan for langsiktig – implementering av fornybar energi vil kreve interessenter som er inkludert i å visualisere og økonomisk støtte nødvendig fremtidig utvikling av prosjektet.

5. Showcase alle suksesser – publikums deltakelse avhenger av forståelse – økt, tilgjengelig kunnskap om aktuelle grønne initiativer vil føre til bred aksept og velkommen til flere over hele landet.

Selv om overgang til ren energi kan se annerledes ut for ulike land – kanskje å utnytte vindkraft ville være mer realistisk for noen – vil det være avgjørende å lage en gjennomførbar plan samtidig som man får offentlig støtte gjennom metodene ovenfor.

Som et resultat av overgangen til grønne teknologier kan Islands innbyggere skryte av lave energiregninger, en rik oppdrettsindustri, en diversifisert fiskerivirksomhet, en voksende reiselivssektor, en sterk ingeniør- og teknisk sektor, og til slutt en sterk nasjonal posisjon i den globale økonomien og innenfor politiske relasjoner.

Med Islands suksesshistorie å bygge videre på, er det ingen grunn til at andre nasjoner skal holde seg til status quo, som for så vidt har kastet oss inn i den nåværende klimakrisen.

En klar strategi for implementering er lagt, nå er det eneste regjeringen trenger å gjøre å ta det første skrittet.