Meny Meny

Hvordan alternativ soveromspop har forandret ansiktet til musikk

Billie Eilish er ikke den eneste som blander sammen hitlistene. Pops nyeste bølge av artister blander autentisk intimitet med tilgjengelige lyder for å tilby noe helt unikt.

Berømmelse i 2019 ser ut til å være et merkelig oppnåelig fenomen.

Du trenger ikke lenger en agent, et nettverk av industriinnsidere eller økonomisk støtte for å gjøre det stort. Takket være plattformer som SoundCloud, YouTube, Spotify og Facebook, er det å få deg selv hørt av massene en mer demokratisk prosess enn noensinne.

Evnen til å få oppmerksomhet fra millioner med et viral innlegg har hatt vidstrakte forgreninger over hele linja, enten det er i politisk diskurs, kunst generelt eller våre forhold til hverandre. Vår ide om vanlig kultur har blitt stadig mer spredt i informasjonstiden.

Musikk har ikke vært immun mot disse endringene - og Gen Zs lyseste stjerner er eksempler. Hvem som helst kan bli en suksess over natten uten å være signert på en etikett, og hvem som helst kan lytte til noe, når som helst og hvor som helst.

Streamingtjenester har gjort det mulig for yngre lyttere å utvikle langt mer eklektisk smak enn den gjennomsnittlige musikkfan fra for eksempel 1990-tallet. Etter hvert som grensene mellom sjangre blir mindre tydelige, blir popmusikk i sin tur mindre ren. Dagene til Simon Cowells orkestrerte markedsvennlige boyband har vært nummerert i ganske lang tid. Hvis du går tilbake til X-Factor fra 2004, ser det alt fryktelig utdatert av dagens standarder.

Stigende stjerner i dag kommer ikke nødvendigvis rett fra hovedkvarteret til store virksomheter, i stedet for å finne en feberaktig fanbase online på egne måter. De blir ikke fortalt hvordan de skal kle seg, hvordan de skal utforme seg selv, og de handler på egenhånd.

Det mest åpenbare eksemplet på denne egenproduserte popen er Billie Eilish, hvis siste album har gjennomsyret bransjen som ingen annen nyere plate har gjort. Selv om det ville være lett å avvise henne som en annen bransjevennlig pophandling, er realiteten at Billie er en egenprodusert Gen Z-stjerne, en som er født av talentene hennes i stedet for godkjenning av en plateselskapsleder.

Hun gjorde det stort etter å ha lagt ut sangen 'Ocean Eyes' til SoundCloud, som til slutt førte til en EP kalt 'Don't Touch Me' som ble utgitt i 2017. Billie har siden blitt katapultert til forkant av musikkbransjen - men, avgjørende, begynnelsen hennes var på en plattform som alle, hvor som helst, kan legge ut arbeidet sitt på.

På samme måte fant tyve år gamle Clairo berømmelse gjennom sin hjemmelagde lo-fi YouTube-video for 'Pretty Girl', en diskret popsang som hun laget på soverommet sitt om å streve for å være den idealistiske romantiske partneren.

60 millioner streams på Spotify senere, Clairo har nettopp droppet debutalbumet 'Immunity', som inneholder poppy, akustiske strenger og skrapete gitarriffer. Det er et godt realisert arbeid som føles som hemmelige dagbokssider spilt på grusomme instrumentaler. Hennes innvirkning på bransjen blir sakte anerkjent av store publikasjoner, også etter å ha blitt omtalt som hovedomslagshistorie for NME denne uken.

'Pretty Girl' og den medfølgende videoen er forfriskende avslappet og oppriktig, en stilistisk preferanse som har funnet et voksende publikum de siste årene, enten det er på YouTube, SoundCloud eller Spotify.

https://youtu.be/mngtcfcaVrI

Det er ikke bare et kirsebærvalg av artister som Billie eller Clairo. Den 'alternative' boblen til soveromspop har jevnt og trutt smurt bort like under overflaten av kartlegging av EDM, trap rap og hiphop de siste fem årene. Når artister som Cuco, Soccer Mommy, Yellow Days, Dominik Fike og Rex Orange County fortsetter å vokse i popularitet, gjør også soverommet pop og hjemmelagde indiescener.

https://youtu.be/Lzi7ljJiLJQ

Uortodokse holdninger og mer venstreorienterte tilnærminger til popmusikk er velkomne og forkjempet i dag, på måter som ikke nødvendigvis var engang for et tiår siden. Vi har sett eldre popstjerner slite med å engasjere yngre musikkfans de siste årene - tenk Eminem, Nicki Minaj, Katy Perry og Madonna, som alle har manglet å fange tenåringsmarkedet som de dominerte for ti år siden. Alternative teksturer, lyder og produksjon har spilt ut utenfor riket til obskure internettfora, i stedet for å produsere selvlagde stjerner som snakker til en generasjon som er vant til å plassere tunge rockesanger ved siden av glitrende popspor på spesiallagde spillelister.

Hvis det er noe å lære av fremveksten av SoundCloud-låtskrivere, felleartister og soverompop-handlinger, er det at musikken har blitt en mer demokratisk og interessant bransje å følge. Der radio- og plateselskaper en gang dikterte hva vi skulle høre på, ligger kraften nå bare i lytteren.

Visst, det er fremdeles de godt beregnede offentlige personene som Ed Sheeran, Taylor Swift og Shawn Mendes som bruker mer tradisjonelle markedsføringsstrategier for å ta over de 100 beste. Men for hver velstelt artist er det en annen som topper festivalregninger og genererer buzz som startet på sosiale medier med egenprodusert arbeid.

Den økningen i autentisitet er spennende og antyder at fremtiden for popmusikk er veldig lys.

tilgjengelighet