Hvorfor fører isolert konflikt til en økning i globale hatkriminalitet? Israel-Palestina utforsket

En kamp med ulik side

Den regjerende israelske regjeringen har lenge sikret støtte fra større, mektige nasjoner som f.eks USA og Storbritannia, som har forsynet den nasjonale hæren med moderne krigsvåpen og bærbar beskyttelse.

Palestina, derimot, har en langt svakere forsvarslinje.

Hammas, som er dannet ut fra palestinens behov for beskyttelse og en motivasjon for å gjenvinne eierskap til landet som er tildelt dem, har ikke blitt utstyrt med den typen militær arsenal som de israelske styrkene gir.

Denne ulik maktdynamikken har tillatt Israel å utøve intens autoritet over palestinere som som et resultat har blitt stemplet som annenrangs borgere.

Primær kontroll over grenser, luftrom, immigrasjon og emigrasjon er holdt av den israelske regjeringen. Varebevegelser, nasjonal sikkerhet og registrering av den nasjonale befolkningen er også kommandert av Israel.

Dette har gjort det stadig vanskeligere for palestinere å få noen form for juridisk status eller identifikasjonskort.

Dermed har Israel hatt fri makt til å forme lover og politikk til fordel for sin egen demografi ved å tildele seg selv ytterligere politisk makt og gjenvinne eierskap til land.

Da palestinsk-muslimer samlet seg for bønn i løpet av den hellige måneden Ramadan, Ankom israelsk politi uanmeldt ved bruk av tåregass og stungranater å spre mengden fra Al-Aqsa-moskeen, som er et av islams helligste steder, i tillegg til å være det helligste stedet, kjent som Temple Mount, i jødedommen.

Palestinere, sint på flere ukers økende press for å hindre dem i å besøke det hellige stedet i Øst -Jerusalem, svarte med å kaste stein mot israelsk politi.

Dette øyeblikk av gjengjeldelse var et sentralt vendepunkt, noe som resulterte i det siste voldsutbruddet.

Hva har vært den globale responsen?

Mange vestlige ledere har vært bekymret for å fordømme enten israelske eller palestinske hærer. FN foreslo fredsforhandlinger som en vei for veien videre.

Mangel på konsis posisjonering eller innblanding fra mektige regjeringer har frustrert dem som overvåker situasjonen fra hele verden, og har utløst protester i hundre større byer - fra New York til London, Cape Town og Auckland.

Støtten fra demonstranter er blandet. Et stort flertall ser på palestinere som ofre for flere tiår med undertrykkelse, mens andre støtter Israels vilje til å ta fullt eierskap til landet.

Imidlertid har flere internasjonale jødiske samfunn det uttalt seg mot den voldelige tilnærmingen av den israelske regjeringen og hevdet at bruk av undertrykkende tiltak overfor enhver gruppe er en unøyaktig fremstilling av deres verdier.

Hashtaggen #NOTINOURNAMES ble tweetet av unge jødiske samfunn i Europa til trang til fred på bakken i Israel.

Disse borgerstyrte bevegelsene er et bevis på at regjeringens handlinger ikke alltid oversettes til troen på samfunnene de står for.

Sammenhengen mellom krise og hatkriminalitet

I konflikttider løper følelsene høyt. Ved flere anledninger, protester over hele Europa og USA har resultert i hærverk, verbal trakassering og voldshandlinger.

Politiets tilstedeværelse ved stevner har økt for å formidle spenning, mens folkemengder av pro-israelske og pro-palestinske demonstranter møtes i byens gater for å uttrykke sin misnøye.

Bare i Storbritannia antisemittiske og antimuslimske hendelser har steget 500% siden begynnelsen av mai, da den siste uroen begynte.

Ifølge rapporter utført av FN for menneskerettigheter, hat-ytringer i nettrom fortsetter å stige, med ekstremistiske grupper som opererer ukontrollert på sosiale medier, og får ytterligere grep og følgere.

Selv om det er viktig å være oppmerksom på globale hendelser så vel som å utvikle informerte personlige meninger, er det aldri akseptabelt å målrette medlemmer av lokalsamfunn som en syndebukk for sinne.

For å si klart, betyr ikke det å støtte den palestinske saken å ha synspunkter på antisemittisme. På samme måte tillater det ikke å spre islamofobiske meldinger å støtte Israel.

Så enkelt som det kan være å finne og dele medier som støtter våre egne synspunkter på nettet, har Solutions Not Sides utviklet en nyttig retningslinje for å vurdere typer innhold og fortellinger som er verdt å engasjere seg med.

Det er viktig å huske at jødiske og palestinske samfunn som bor i andre områder av verden ikke er ansvarlige for regjeringens og hærens handling på stedet i Israel.

Trekke paralleller

Lignende hendelser har utspilt seg i nyere tid, fra en økning i nynazistisk symbolikk og aktivitet folkeavstemning etter Brexit, til angrep på asiatiske samfunn som bor utenlands ettersom COVID-19-tilfellene sprer seg globalt.

Det ser ut til å være et mønster at når man ser etter noen å klandre i vanskelige tider, blir uskyldige medlemmer av etniske samfunn i andre regioner i verden utsatt for vold.

Meningsløse voldshandlinger motivert av rase, religion, etnisk identitet eller seksuell identitet er kategorisert som en hate crime som er straffbart ved lov i de fleste land rundt om i verden.

Står solidarisk med noen gruppe i konflikttider garanterer ikke å fremme fiendtlighet mot en oppfattet opposisjon.

Deltakelse i disse handlingene bidrar bare ytterligere til problemet og løser ingenting.

Så, hva skjer videre?

Heldigvis har utvekslingen av våpenvold mellom den israelske hæren og Hammas stoppet.

Våpenhvilen ble møtt med stor lettelse for palestinere, hvorav mange ikke bare har mistet hjemmene sine, men også familiemedlemmer og venner på grunn av luftangrepene i Gaza.

For palestinere vil neste kapittel være et gjenoppbyggingsarbeid både i bokstavelig og figurativ forstand.

Mange bygninger og andre viktige former for infrastruktur i Gaza må repareres, hvorav de fleste allerede smuldrer på grunn av mangel på offentlige midler i regionen.

Det har blitt rapportert at israelske tjenestemenn har uttrykt privat beklagelse for å utføre luftangrepene, nå som arbeidet med å kartlegge skadene utføres.

I et sjeldent og uventet trekk går nabolandene som Egypt og De forente arabiske emirater inn for å hjelpe legge til rette for fredsforhandlinger.

Det er avgjørende at medlemmer av den globale offentligheten tillater Israel og Palestina å prøve å komme et skritt nærmere arbeidet gjennom sin lange historie, uten å drive fremmedfiendtlig og rasistisk holdning i hjemlandet.

Sammenstøt fant sted i byen Jerusalem bare timer etter den annonserte våpenhvilen, og beviste at for en nasjon med en så lang konflikthistorie vil det allerede være komplekst og vanskelig nok å navigere veien til en løsning.

Siden elektronisk teknologi gir en plattform for alle perspektiver som kan forsterkes, er det opp til brukerne å sikre at vi ikke fremmer ideologier som frembringer hat og øker omdømmeskade for minoritetssamfunn.

Enten det er ved å ringe andre når vi hører dem bruke raseflokker, gjøre en sterkere innsats for å være kritisk til innholdet du ser på nettet eller ved å rapportere innlegg eller kontoer som fremmer hatefulle ytringer - hver lille handling hjelper.