Hva skjer i Myanmar?

Mer enn 50 demonstranter er nå drept i vold siden stortingsvalget 1. februar, der militæret tok full kontroll over landets regjering.

I et trekk Biden-administrasjonen formelt har erklært et kupp, har Myanmars militære overtakelse av landets nominelt demokratiske regjering ført til økende krav om væpnet inngripen for å stoppe blodsutgytelsen.

Men hvordan kom dette til?

1. februar, til tross for Myanmars jevne fremgang mot demokrati de siste årene, ble øverstkommanderende for Tatmadaw (som militæret er offisielt kjent) Min Aung Hlaing tok makten, erklærte en årslang unntakstilstand og holdt den sivile lederen tilbake Aung San Suu Kyi sammen med hundrevis av medlemmer av henne National League for Democracy (NDL) fest.

Selv om Myanmar har gått frem og tilbake mellom militær og sivil ledelse siden 1948, har Tatmadaw lenge hatt betydelig politisk innflytelse, men ikke uten global innblanding.

I flere tiår har USA og andre nasjoner plassert sanksjoner på landet - for eksempel kutt i den allerede lille mengden utenlandsk hjelp de gir - i et forsøk på å tvinge generaler til å gjennomføre pro-demokratiske reformer. I 2011 resulterte dette i at militæret endelig avga noe av sin makt til sivile ledere.

Dette betydde at det begynte å regjere sammen med Suu Kyi, en Nobels fredsprisvinner som har mottatt internasjonal støtte for sin ubarmhjertige talsmann for demokrati, inkludert i løpet av de 15 årene hun tilbrakte i forvaring etter å ha organisert samlinger som ba om frie valg.

Da hun ble Myanmars fremste sivile leder, utfordret hun imidlertid ikke militæret i 2017-folkemordkampen mot Rohingya-folket - et muslimsk etnisk folk. minoritetsgruppe som regnes som ulovlige innvandrere av landet.

Uavhengig av utbredt fordømmelse forsvarte Suu Kyi til og med deres handlinger og nektet å erkjenne beretninger om grusomheter i domstolen, hennes rykte som et fyrtårn for menneskerettigheter som lider sterkt som en resultat.

Likevel er hun fortsatt veldig populær.

Beskyldt for å ikke gjøre noe for å stoppe forbrytelser mot menneskeheten av vestlige samfunn, a fersk undersøkelse fant ut at 79% av borgere i Myanmar fortsatt hadde tillit til henne - de fleste av dem buddhistiske som ikke har liten sympati for Rohingya.

Av denne grunn er det ingen overraskelse at partiet hennes vant parlamentsvalget i november 2020 med en feiende seier som ga henne mandat til å forfølge forskjellige endringer, spesielt en ytterligere som begrenser militærets rolle i å styre Myanmar. Å se på dette som en direkte trussel mot sin makt, hevdet Hlaing uten bevis at valget var bedragersk og dermed ble kuppet lansert.

Hva har skjedd?

Militæret har utsatt Myanmars folk for å intensivere brutalitet siden de tok makten og avsatte den sivile regjeringen ledet av Suu Kyi. Etter dette 'alvorlige slaget mot demokratiske reformer', som FNs generalsekretær António Guterres refererer til det, en bølge av demonstrasjoner som krever gjenoppretting av demokrati og løslatelse av arresterte ledere har funnet sted over hele landet.

Men mens flertallet av dem har vært fredelige, ifølge informasjon bekreftet av FN, har mer enn 50 demonstranter (dødstallet sannsynligvis sannsynligvis bli mye høyere) nå døde i hendene på junta sikkerhetsstyrker som ikke klarte å dempe streikene og undertrykke sivil ulydighet, åpnet ild.

'De siktet mot hodene til ubevæpnede sivile,' sa en demonstrant Reuters.

'De siktet mot fremtiden vår.'

Etter sigende har myndighetene begynt å bruke maskingevær, banking og tåregass for å prøve å hindre demonstranter i å samles i gatene.

Bilder og videoer som strømmer ut fra Mandalay og deler av den kommersielle hovedstaden Yangon viser scener som ligner konfliktsoner, med sikkerhetsstyrker som skyter inn i folkemengdene og drar bort urørlige kropper.

Opptak på onsdag - da dusinvis ble skutt ned og 1,200 ble arrestert under den verste voldsdagen siden kuppet startet - viste også at politiet slo frivillige medisinere med rifler og sparker demonstranter til bakken.

Det var på denne dagen 19-åringen Engel ble skutt i hodet, et bilde av henne iført en t-skjorte som sier 'Everything Will Be OK' ble nå brent inn i global bevissthet etter å ha blitt viral på sosiale medier.

'De må stoppe denne ondskapsfulle overgrepet mot fredelige demonstranter,' sier Michelle Bachelet, FNs høykommissær for menneskerettigheter. 'De må slutte å myrde og arrestere demonstranter. Det er helt avskyelig at sikkerhetsstyrker skyter levende ammunisjon mot fredelige demonstranter over hele landet. '