Forstå Afrikas mentale helseproblem i Gen Z

I Sør-Afrika, UNICEF rapporterte at omtrent 65 % av ungdommene rapporterte å ha psykiske problemer.

Landet var blant de hardest rammet under Covid-19-bølgen. Tusenvis, inkludert foreldre med underliggende helseproblemer, mistet livet. Dette har bidratt til at mange unge har fått utdannelsen forstyrret, dødsfall blant familiemedlemmer og gått glipp av normal samhandling med jevnaldrende.

Dette har forårsaket en eskalering i isolerende atferd, med minst én av fire ungdommer som nå unngår sosial interaksjon. Slike symptomer har ført til at mange afrikanske Gen Zers ikke bare trekker seg fra andre, men også har blitt avvist av jevnaldrende, noe som har forverret depressive symptomer ytterligere og begrenset muligheter for sosial kompetanseutvikling.

Tøffe økonomiske forhold og mangel på arbeidsmuligheter har i stor grad bidratt til stigma og sosial ekskludering.

I Kenya tjener mer enn 60 % av familiene som bor i urbane områder mellom $2 – $5 per dag. Denne inntekten kan ikke subsidiere utdanning og helsetjenester av høy kvalitet.

De fleste afrikanske regjeringer prioriterer ikke psykiske lidelser. Som en del av vår fysiske helse trenger den omsorg som enhver annen sykdom i kroppen vår. Forsømmelse av mental helse av både regjeringer og politikere er vanlig over hele verden.

I følge Verdens helseorganisasjon mangler omtrent halvparten av afrikanske nasjoner psykiske helsebudsjetter, og de som tildeler mindre enn 1 % av det totale helsebudsjettet.

Implementering av bærekraftig politikk for å bidra til å dempe psykiske helseproblemer kan gjøre det mulig for sårbare unge å få hjelp på et tidlig stadium. De fleste foreldre og foresatte trenger å få opplæring i hjemmebasert psykisk helsehjelp for å unngå langsiktige implikasjoner.

Å skape bevissthet om psykisk helse og involvere unge voksne i samtaler vil gi åpnere diskusjoner.

På samme måte kan forebyggende innsats rettet mot Gen Zers også redusere den utbredte frekvensen av psykiske helsetilstander.