Hvordan bruker Afrikas Gen Z klimaaktivister sosiale medier for å øke klimautdanning og bevissthet hos verdens ledere?
Effekter av klimaendringer kan merkes over hele kloden. Afrika er mest sårbart til tross for at det slipper ut minst klimagasser, og bidrar bare med 2-3 % av alle globale utslipp.
I år var det lite eller ingen feiring under aprils jorddag. En rekke aktivister, miljøgrupper og internasjonale organisasjoner fordømte handlinger som ble utført av forskjellige afrikanske myndigheter og forretningsenheter som fortsetter å ødelegge miljøet.
Afrikanske Gen Z-aktivister har stått opp for å stå opp for klimarettferdighet på nettet. Lytter og handler de bekymrede lederne til de unges rop?
Hva er realiteten i klimasituasjonen?
Over 80 % av den afrikanske befolkningen er involvert i landbruk, dens viktigste kilde til økonomisk vekst.
Matproduksjon står imidlertid allerede overfor betydelige problemer med klimaendringer – som kan påvirke over én milliard mennesker og internasjonale forsyningskjeder hvis de ikke blir løst. Alvorligheten og hyppigheten av både tørke og flom de siste tiårene har også blitt stadig verre, og forstyrret en gang pålitelige landbruksprosesser.
For tiden opplever Afrikas horn en av sine verste tørker på over 40 år ifølge Intergovernmental Authority on Development (IGAD), som påvirker Kenya, Somalia og Etiopia, og setter omtrent 16.5 millioner liv i fare for matsult.
Til tross for at regjeringer og internasjonale givere har dempet katastrofen, kan den bli mer alvorlig i årene som kommer hvis ingen langsiktig løsning oppnås.
På samme måte hadde vi nylig en stor flom i Durban, Sør-Afrika, som krevde mer enn 400 menneskeliv og gjorde tusenvis hjemløse i begynnelsen av april.
Flommen ble tilskrevet klimaendringer. De har i stor grad påvirket Durbans fattigste, som bodde i provisoriske bosetninger og nå har mistet hjemmene sine. Ifølge Røde Halvmåne vil 12 land i Afrika oppleve ødeleggende flom de kommende årene hvis det ikke blir gjort noe.
Afrikas Kongo-basseng, det nest største skogområdet, er også truet. De enorme trærne som dekker regionen i opptil seks land har redusert betydelig på grunn av avskoging, som er forårsaket av megaselskaper som produserer tømmer, trekull og gruvedrift for handel.
Disse seks lands regjeringer har gjort lite for å redde Kongo-bassenget. I virkeligheten har noen vestlige selskaper og regjeringer slått leir i disse skogene, og det regnes som et "økonomisk transformasjonssted" for å bidra til å utvikle Afrikas utsikter.
Hvordan er denne "utviklingen" når mengden karbondioksid som slippes ut er mer enn det som kan absorberes tilbake av skogen?
Ettersom årene går og slike aktiviteter fortsetter, vil kontinentet være på sitt verste, ettersom Kongo-bassenget forblir matkurven til disse seks afrikanske landene samtidig som det forsyner flere land på kontinentet og resten av verden.