Meny Meny

Forstå Afrikas Gen Z-aktivisme om klimaendringer

Hvordan bruker Afrikas Gen Z klimaaktivister sosiale medier for å øke klimautdanning og bevissthet hos verdens ledere?

Effekter av klimaendringer kan merkes over hele kloden. Afrika er mest sårbart til tross for at det slipper ut minst klimagasser, og bidrar bare med 2-3 % av alle globale utslipp.

I år var det lite eller ingen feiring under aprils jorddag. En rekke aktivister, miljøgrupper og internasjonale organisasjoner fordømte handlinger som ble utført av forskjellige afrikanske myndigheter og forretningsenheter som fortsetter å ødelegge miljøet.

Afrikanske Gen Z-aktivister har stått opp for å stå opp for klimarettferdighet på nettet. Lytter og handler de bekymrede lederne til de unges rop?


Hva er realiteten i klimasituasjonen?

Over 80 % av den afrikanske befolkningen er involvert i landbruk, dens viktigste kilde til økonomisk vekst.

Matproduksjon står imidlertid allerede overfor betydelige problemer med klimaendringer – som kan påvirke over én milliard mennesker og internasjonale forsyningskjeder hvis de ikke blir løst. Alvorligheten og hyppigheten av både tørke og flom de siste tiårene har også blitt stadig verre, og forstyrret en gang pålitelige landbruksprosesser.

For tiden opplever Afrikas horn en av sine verste tørker på over 40 år ifølge Intergovernmental Authority on Development (IGAD), som påvirker Kenya, Somalia og Etiopia, og setter omtrent 16.5 millioner liv i fare for matsult.

Til tross for at regjeringer og internasjonale givere har dempet katastrofen, kan den bli mer alvorlig i årene som kommer hvis ingen langsiktig løsning oppnås.

På samme måte hadde vi nylig en stor flom i Durban, Sør-Afrika, som krevde mer enn 400 menneskeliv og gjorde tusenvis hjemløse i begynnelsen av april.

Flommen ble tilskrevet klimaendringer. De har i stor grad påvirket Durbans fattigste, som bodde i provisoriske bosetninger og nå har mistet hjemmene sine. Ifølge Røde Halvmåne vil 12 land i Afrika oppleve ødeleggende flom de kommende årene hvis det ikke blir gjort noe.

Afrikas Kongo-basseng, det nest største skogområdet, er også truet. De enorme trærne som dekker regionen i opptil seks land har redusert betydelig på grunn av avskoging, som er forårsaket av megaselskaper som produserer tømmer, trekull og gruvedrift for handel.

Disse seks lands regjeringer har gjort lite for å redde Kongo-bassenget. I virkeligheten har noen vestlige selskaper og regjeringer slått leir i disse skogene, og det regnes som et "økonomisk transformasjonssted" for å bidra til å utvikle Afrikas utsikter.

Hvordan er denne "utviklingen" når mengden karbondioksid som slippes ut er mer enn det som kan absorberes tilbake av skogen?

Ettersom årene går og slike aktiviteter fortsetter, vil kontinentet være på sitt verste, ettersom Kongo-bassenget forblir matkurven til disse seks afrikanske landene samtidig som det forsyner flere land på kontinentet og resten av verden.

Den siste COP26 som ble holdt i Glasgow førte en rekke land sammen for å diskutere hvordan man kan beskytte og gjenopprette økosystemer.

En rekke unge aktivister fra hele verden hadde sjansen til å tale under arrangementet. Det viktigste spørsmålet er, vil de unge aktivistenes klager bli tatt i betraktning og handlet?

Afrikanske ledere har ignorert Gen Z over viktige spørsmål økonomisk, sosialt og politisk, og sett dem på sidelinjen i alle beslutningsprosesser og i lederstillinger.

Det eneste sikre stedet for å lufte klager og samle hverandre om forskjellige urettferdigheter har vært online.


Gen Zers i Afrika stiger til oppfordringen til handling

Mange afrikanske Gen Z klimaforkjempere følger rådene til den anerkjente miljø- og politiske aktivisten prof. Wangari Maathai fra Kenya. «Vi kan ikke trette eller gi opp. Vi skylder nåværende og fremtidige generasjoner av alle arter å reise seg og gå.'

Maathai var den første afrikanske kvinnen som vant den prestisjetunge Nobels fredspris i 2004 og er grunnleggeren av Green Belt Movement – ​​en organisasjon som styrker lokalsamfunn, spesielt kvinner, til å bevare miljøet og forbedre livsgrunnlaget.

Disse kraftige ordene har vært ånden til en 25 år gammel Gen Z-aktivist Vanessa Nakate, fra Uganda. Den unge klimarettferdighetsaktivisten fortsetter å øke bevisstheten om faren for klimaendringer og årsakene ikke bare i Afrika, men også resten av verden.

Nettaktivismen hennes er uten sidestykke da hun startet #SchoolStrikeForClimate som har skutt fart på sosiale medier, med studenter fra hele verden som slutter seg til bevegelsen for å støtte.

Hennes innflytelse har gjort henne i stand til å være stemmen til de stemmeløse afrikanske aktivistene gjennom organisasjonen Rise Up Climate Movement.

En av Libyas mektige Gen Z klimaaktivister og mediepersonligheter er den 24 år gamle Anisa Bek Derna. Hun mottok Diana-prisen 2021 for sin innsats for å spre og nå UNDPs mål for bærekraftig utvikling i landet sitt der kvinner anses som andrerangsborgere og ikke har noe å si i beslutningstaking.

I Afrika hadde ikke Millennials umiddelbar tilgang til internett og ytringsfrihet med andre fra hele verden på samme måte som Gen Z har.

Gen Z, dette er den eneste formen for kommunikasjon våre ledere kan følge. Den fremtidige generasjonen er avhengig av våre nåværende handlinger. Hva er ditt bidrag til å bekjempe klimaendringene?

tilgjengelighet