Den europeiske union har blitt enige om en stimuleringsplan for utvinning av koronavirus som viser mirakuløst samarbeid, men den kommer med noen viktige innrømmelser.
Etter en intens fem dager med angivelig opphetet debatt, har EU enstemmig vedtatt en avtale for å hjelpe gjenopprettingen av medlemslandenes økonomier etter COVID. Avtalen inkluderer en rekke "første" innen internasjonale relasjoner, inkludert kollektiv gjeld, som kan gi en ny målestokk for allierte nasjoner som arbeider sammen. Det inkluderer imidlertid noen bekymringsfulle kompromisser angående miljølovgivning og rettssikkerhet.
Avtale!
- Charles Michel (@eucopresident) Juli 21, 2020
Avtalen ble med glede annonsert av presidenten for Det europeiske råd Charles Michel på Twitter i går klokken 4:31. 'Avtale!' – en rask, enkel erklæring for å oppsummere en komplisert avtale som er møysommelig oppnådd.
Ledere fra EUs 27 medlemsnasjoner samlet seg i Brussel for deres første møte i kjødet siden pandemien – en samling som skulle vise seg å bli den lengste på 20 år. Avtalen vil se at €750 milliarder pumpes inn i EU-økonomien som, sammen med interne stimuleringsplaner satt opp av hver suverene regjering, forhåpentligvis vil holde blokken flytende under etterskjelvene av pandemien.
Avtalen innebærer at medlemsnasjoner låner penger kollektivt, hvorav noen vil bli gitt til EU-stater som sliter som tilskudd. Det er et perspektiv som ville virket utenkelig for bare et år siden, og som sannsynligvis fortsatt fikk tærne til mange nordeuropeiske diplomater til å krølle seg i skrekk; men dette er tider uten sidestykke.
EU-sjef Angela Merkel og Frankrikes president Emmanuel Macron, som ledet forhandlingene, foreslo i utgangspunktet en pakke som øremerket 500 milliarder euro av de 700 milliarder euro til tilskudd. Dette ble til slutt utvannet til €390b, med €360b utdelt som lån.
Den geopolitiske dynamikken på spill satte økonomisk rystende sørstater Italia og Spania, som har vært spesielt hardt rammet av koronaviruset, mot de "nøysomme fire" Østerrike, Danmark, Sverige og Nederland, som var motvillige til å gi ut penger hånd over knyttneve. .
Den nederlandske statsministeren Mark Rutte, som har en finanspolitisk konservativ regjering å rapportere til, var en særdeles solid motstander mot å gi regjeringer med en historie med økonomisk uansvarlighet gjeldfrie troll. Han presset på for en tyngre vekt på lån i stedet for tilskudd og presset på for strukturelle økonomiske reformbetingelser knyttet til dem for å sikre at pengene ble brukt produktivt.