Kinas nye Hong Kong-sikkerhetslov truer med å ødelegge protestinnsatsen

Hva er denne nye sikkerhetsloven?

Enkelt sagt tillater Kinas nye regelverk over Hong Kong staten å opprette et nasjonalt sikkerhetsbyrå som er bemannet av tjenestemenn som ikke trenger å følge lokale lover.

Det er flere nye regler med alvorlige konsekvenser som følger med dette. Skader på kjøretøy eller statlig utstyr er strengt forbudt og vil nå bli betraktet som en 'terrorhandling'. Enkeltpersoner som blir funnet å 'samarbeide med fremmede krefter' vil også bli straffet, selv om det som menes med 'fremmede krefter' er til fortolkning. Straffer for disse sikkerhetslovene kan omfatte suspensjon av enhver virksomhets virksomhet, forbud mot alle fremtidige valg i Hong Kong og livstid i fengsel. Dette kan gjelde alle i området, uavhengig av om de er fastboende eller ikke.

Dette kan endre Hongkongs rettssystem betydelig ettersom det innleder nye forbrytelser med ekstreme straffer og gir Beijing overdreven makt over regionen på en måte som den ikke har hatt før. Vilkårene i loven er veldig vage og mens tjenestemenn har forsøkt å forsikre innbyggerne om at deres rettigheter og friheter ikke er i fare, er publikum forståelig uoverbevist.

Hvordan påvirker denne loven mennesker i Hong Kong?

Denne sikkerhetsloven var åpenbart designet for å bryte opp protestinnsatsen og oppløse store motstandsgrupper. Så langt ser det ut til å fungere. Den ledende demokratikampanjeren Nathan Law har forlatt Hong Kong i frykt for sin sikkerhet, og mange offentlige bannere og setninger som 'Liberate Hong Kong' er nå blitt forbudt.

Sosiale mediekanaler og krypterte feeder som organiserer protestermøter har blitt stille siden denne nye loven ble vedtatt, og det er ingen demonstrasjoner planlagt de neste dagene. Internasjonale virksomheter vurderer sin tilstedeværelse i regionen på nytt, og lokale forfattere, aktivister og demonstranter må rydde opp sine digitale fotspor for å sikre at de ikke havner i fengsel. I følge The New York Times, har over tolv forfattere bedt redaktører av pro-demokrati-nettstedet InMedia HK om å ta ned arbeidet sitt - over 100 artikler er nå fjernet.

Det har imidlertid vært nyheter om potensiell motstand mot denne utviklingen den siste dagen eller så. The Guardian har skrevet om et potensielt 'parlament i eksil' som er i de tidlige forberedelsene, som kan sende en klar melding til Beijing og staten hvis det blir til. Kampanjer Simon Cheng, som nå bor i eksil i Storbritannia, har sagt at aktivister prøver å 'utvikle en alternativ måte å kjempe for demokrati' som ikke risikerer fengsel, men som fremdeles gjør klart at Hongkong-folket ønsker forandring. Dette skyggeparlamentet ville antagelig eksistere utenfor Hong Kong, men i disse tidlige stadiene er logistikken fortsatt uklar.

Hvordan har nasjoner over hele verden reagert?

Ikke overraskende har mange nasjoner over hele verden fordømt Kina for dette trekket. USA har nettopp bestått sanksjoner som vil straffe banker som gjør forretninger med Kina, selv om det ennå ikke er undertegnet av Trump. Husets høyttaler Nancy Pelosi uttalte at sikkerhetsloven er en 'brutal, omfattende tiltak, ment å ødelegge frihetene [folket] ble lovet'.

Storbritannia har også uttalt seg og tilbyr bosetting for opptil tre millioner innbyggere i Hong Kong. De berørte blir tilbudt en "rute ut" som statsminister Boris Johnson sa det i går, og kan bli i Storbritannia i opptil fem år, hvoretter de kan søke om statsborgerskap.

Kina har i mellomtiden vært veldig vokal om innblanding fra utenforstående nasjoner, og advarte om skadede forhold og alvorlige konsekvenser. Staten nettopp ansatt Zheng Yanxiong som sjef for dette nye sikkerhetsbyrået i Hong Kong, som er kjent for sitt hardt engasjement med en protest i 2011 om landstrid i Sør-Kina. Staten er det ikke rygg, i hovedsak.

Alt dette kan komplisere internasjonale forhold, særlig med Storbritannia og USA, som begge ofte handler med Kina. Storbritannias 5G-nettverk bygges for eksempel delvis av Kinas egen Huawei, og det kan trenge å tenke på nytt hvordan dette vil fungere fremover. Det er også en desperat tid for demonstranter som får borgerrettigheter og friheter tilbakekalt i stedet for gitt, noe som er motsatt av det de har krevd i nærmere et år.

Mens føttene på bakken og i gatene kan være lettere de neste månedene, gir ikke demonstrantene opp - og kampen fortsetter. Aktivisme vil måtte tilpasse seg disse nye reglene, og et potensielt skyggeparlament kan bidra til å få budskapet ut. Den gode nyheten er at Kinas aktivitet ikke har gått ubemerket hen, og demokratiske land gjennomfører avskrekkende midler for å stoppe staten fra å gå lenger. Forhåpentligvis vil enda mer bli gjort for å beskytte de i Hong Kong i fremtiden.

For nå må vi se hva som skjer, men dette er langt fra over.