Grandiose ambisjoner om å gå over til netto null-økonomier i løpet av det neste tiåret er ingenting uten seriøse virkelige investeringer. Nå, takket være en fersk rapport fra McKinsey & Company, vet vi omtrent hva den summen tilsvarer.
Dessverre er det ikke fullt så enkelt å avkarbonisere hele næringer som å tilby fornybare alternativer og trykke på en bryter.
Mens vi, folket, kan ta bevisste beslutninger for å begrense vår egen innvirkning på planeten, er vi dessverre fortsatt på innfall av regjeringer som trenger å gå over hovedstaden for å gjøre noen målbar forskjell.
COP26 ga fremgang (om enn teoretisk, selvfølgelig) i den forstand at vårt globale mål om netto nullutslipp har eskalerte fra et "fint å ha" til et vesentlig krav før 2050.
Men først nå begynner vi å forstå omfanget av hva dette målet betyr i økonomisk forstand. Hele økonomien, fra hvordan vi dyrker mat til hvordan vi driver fly, må transformeres.
Verdens ledere, det er for sent å trekke seg tilbake nå.
Rapporten fra McKinsey & Company
Fordyper seg i eiendelssammenbrudd for de 69 landene som produserer 85 % av globale utslipp, McKinsey & Company har beregnet at ytterligere 3.5 billioner dollar må forpliktes hvert år for å tenke på netto null innen 2050.
Denne summen tilsvarer så mye som halvparten av det globale overskuddet, en fjerdedel av de totale skatteinntektene, eller 7 % av husholdningenes utgifter i 2020. Det er en grunn til at vi kaller det en klimakrise.
Det er ikke dermed sagt at denne økningen ikke er absolutt nødvendig. Uten alvorlig handling nå, anslår fra forsikringsgiganten Swiss Re viser at klimaendringer kan kutte den globale økonomien med 23 billioner dollar før 2050 – i hovedsak barbere bort 14 % av den globale økonomiske produksjonen.
Tilbake til denne ukens rapport vil imidlertid kapitalutgifter på overgang til energi- og arealbrukssystemer beløpe seg til omtrent 9.2 billioner dollar hvert år. Det er 3.5 billioner dollar mer enn beløpet som brukes på disse eiendelene i dag.
Til slutt sier rapporten at ytterligere 1 billion dollar av dagens årlige utgifter må omfordeles fra høye utslipp til lave utslipp eiendeler. Som en del av denne prosessen advarer den om at institusjoner og selskapseiere bør forberede seg på usikre forretningsperioder når endringene trer i kraft.