0
energi
Hva er energi?
0 kommentarer
I 2020 sa en koalisjon av menneskerettighetsgrupper at det var "nesten sikkert" at så mange som 1 av 5 bomullsprodukter som selges over hele verden var tilsmusset av moderne slaveri. Har klesindustrien sluttet å hente så mye fra Xinjiang og er merkenes forsyningskjeder så etiske som de sier de er?
Under pandemien ble mange av verdens største motemerker og forhandlere funnet å være medskyldige i menneskerettighetsbruddene til millioner av uigurer i Xinjiang-regionen i det nordvestlige Kina.
Etterforskningen ble utført av en koalisjon av over 180 menneskerettighetsgrupper, fagforeninger og sivilsamfunnsorganisasjoner.
Det avslørte det store klesselskaper over hele verden hadde fortsatt å skaffe bomull og garn produsert gjennom et omfattende statsstøttet system med internering og tvangsarbeid som involverte opptil opptil 1.8 m uiguriske og andre tyrkiske og muslimske mennesker i fangeleirer, gårder og fabrikker.
Dette var til tross for internasjonal forargelse på den tiden over grusomheter blir begått mot befolkningen – som forblir den største interneringen av en etnisk og religiøs minoritet siden andre verdenskrig.
«Nesten hele klesindustrien er tilsmusset av uigurisk og tyrkisk muslimsk tvangsarbeid,» sa koalisjonen i en uttalelse for nesten fire år siden.
I en oppfordring til handling oppfordret den innstendig klesindustrien til å slutte å kjøpe så mye fra Xinjiang og at merkevarer umiddelbart skal vurdere forsyningskjedene sine.
Merkevarer må spørre seg selv hvor komfortable de er med å bidra til en folkemordspolitikk mot det uiguriske folket. Disse selskapene har på en eller annen måte klart å unngå gransking for medvirkning til nettopp den politikken – dette stopper i dag.»
Problemet ville imidlertid ikke bli behandlet i stor skala før om to år, som er hvor lang tid det tok for beslutningstakere å implementere Uyghur Forced Labor Prevention Act (UFLPA) som trådte i kraft i juni 2022.
Den amerikanske tollgrensebeskyttelsen, som er utbredt som en av de mest hardtslående lovene utviklet for å takle import knyttet til uigurisk tvangsarbeid, har arrestert nesten varer verdt 2 milliarder dollar i tiden siden.
Nærmere bestemt, av de 982 moteforsendelsene på til sammen nesten 43 millioner dollar, ble 556 nektet innreise til USA for ikke å tilby dokumenter som beviser at de ikke hadde noen bånd med moderne slaveri.
Ikke desto mindre tegner dagens virkelighet et annet bilde, med forskere som tror at tilfeller av tvangsarbeid i Xingjiang er på vei oppover og at tekstilsektoren er først og fremst skylden for dette.
