Beboere i luksuriøse leiligheter med glassvegger overfor Tate Moderns offentlige visningsplattform har vunnet en landemerkekjennelse om at privatlivet deres blir krenket. Det ser ut til at de rike har makt til å forme selv våre mest offentlige rom.
I 2021 bestemte velstående naboer til Tate Modern at luksusleilighetene med glassvegger de hadde valgt å bo i, ikke ga nok privatliv.
Sittende ved siden av Tate Moderns berømte offentlige utsiktsplattform, som ga publikum et slående – og gratis – panorama av Londons skyline, betydde leilighetens glassstruktur uunngåelig at beboerne kunne bli sett av Tate-besøkende.
Oliver Wainwright fanget skarpt ironien i denne mest første verden av problemer.
"[Beboere] kjøpte seg inn i drømmen om å bo i en overpriset gullfiskskål ved siden av et av de mest besøkte museene i verden, og nå har de bestemt seg for at de har fått nok av å bli sett på, tusen takk."
Det hele virket ganske latterlig for alle med sunn fornuft.
Men i en skjellsettende dom denne uken ser det ut til at de velstående blant oss har vunnet – som vanlig.
Kanskje det var naivt å anta at et verdsatt offentlig rom kunne bli hindret av kreftene til noen få irriterte rike mennesker.
Likevel har retten slått fast at beboere i de luksuriøse Neo Bankside-leilighetene står overfor et "uakseptabelt nivå av konstant visuell inntrenging". Det er et bekymringsfullt utfall som forutser en fremtid styrt av velstående gentrifiers.
De fem beboerne som brakte kjennelsen mot Tate Modern har krevd visse områder av utsiktsplattformen 'avsperret' med screening.
Det virker som begynnelsen på slutten for en av Tates mest elskede funksjoner. Og det beviser at den rike 1% kan rense offentlige rom for folket sitt. Det som trakk dem til området i utgangspunktet.
"Dommen akselererer det langvarige fenomenet med at nye mennesker flytter til et område på grunn av spesielle urbane attraksjoner - enten de er puber, klubber eller kunstgallerier - og deretter nådeløst kampanjer for å få nettopp disse tingene nedlagt," sa Wainwright.