I stedet for å forhåndsbygge hjem på jorden og sende dem ut i verdensrommet, vil en 3D-printer sendes opp til månen via en rakett for å fullføre jobben der. Skriveren vil få i oppgave å bygge husstrukturer i lag ved å bruke en spesialisert månebetong laget med komponenter av månens overflate.
Månens krateroverflate består av mineralfragmenter, kjent som "steinflis". Disse steinbitene består av forskjellige størrelser og er det som gjør månens overflate ekstremt støvete og robust.
Det eneste problemet er at når dette støvet blir forstyrret, bølger det opp til skadelige skyer som er giftige for mennesker ved innånding. Støvet er også ekstremt slitende og kan skjære som glass.
Det høres skummelt ut, men mange forskere sier at hvis det brukes riktig, tror de at det å samle månens mineralstøv og transformere det til betong kan være en nøkkelløsning for å bo der.
Når det er sagt, vil 3D-printing i verdensrommet ha sine utfordringer.
Selv om kjemilovene er de samme, vil det være utfordringer knyttet til fysikk. Som et resultat må alt utstyr som er bestemt for månen gjennomgå strenge tester på jorden for å sikre at det er i stand til å tåle det harde månemiljøet.
Det er her Marshall Space Flight Center kommer inn.
Senteret kan skilte med over et dusin testkamre hvor ulike bygningskomponenter utsettes for stråling og termiske vakuumforhold som gjenspeiler de man møter i rommet.
I februar 2024 vil 3D-skriveren gjennomgå sin første åpningstest i det største av disse kamrene. NASA-forskere jobber også med å utvikle en syntetisk månebetong som kan erstatte månelagde materialer under testene utført på jorden.
I et laboratorium i Marshall eksperimenterer forskere med kunstig månestøv som har blitt støpt til sylindriske former. Disse sylindrene ligner betongbiter som kan passe i håndflaten din og viser bemerkelsesverdig spenst når de utsettes for en plasmalykt, som tåler temperaturer på opptil 3,400 grader Fahrenheit.
Dette lovende resultatet gir forskerne tillit til at når de til slutt jobber med faktiske månematerialer, vil strukturene fungere godt selv i møte med brennende temperaturer forårsaket av rakettlandinger.
Til slutt vet vi alle at det ikke er IKEA på månen – og hus er langt mer enn bare vegger og dører.
Folk som bor på månen vil trenge møbler for å sitte og sove, og diverse andre nødvendigheter for å støtte deres daglige aktiviteter.
Jennifer Edmunson, ledende geolog ved Marshall Space Flight Center, samarbeider med universiteter og private virksomheter for å utvikle prototyper for plassvennlige møbler og interiørdesign.
Spesielt har NASAs Ames Research Center slått seg sammen med forskere fra Stanford University for å trekke ut spesifikke mineraler fra syntetisk månejord. Disse mineralene blir deretter brukt til å lage en rekke fargede fliser, som grønn, grå og hvit, med potensielle bruksområder som strekker seg til kjøkken og bad i romhabitater.
Det er sannsynlig at alt dette vil kreve mye prøving og feiling. Men hvis alt lykkes, kan dette legge grunnlaget for til slutt å ha hele nabolag på månen – eller i det minste et par av Airbnbs.
Etter hvert kan et lignende prosjekt utvides og gjennomføres på Mars – noe NASAs team sier vil være et mål å strebe etter i nær fremtid.
2
energi
0 kommentarer
