Kosmisk Venus-støv inspirerer til forurensningsrengjøring av bilteknologi

Overjordiske prinsipper her på jorden

Selv om vi ikke helt kan forstå hvordan forbindelsen til det ytre rom ble laget, vil vi innrømme at disse forskerne trenger ros.

I hovedstadiet bemerket de at solens lys ødelegger karbondioksid i atmosfæren til planeter, og etterlater karbonmonoksid. De hevdet dermed at Venus burde ha måte høyere nivåer av karbonmonoksid enn det faktisk gjør.

Ved ytterligere observasjon fant forskerne at planetens omkringliggende meteoriske materiale (romstøv) i hovedsak kvelte produksjonen av giftig gass, på samme måte som en katalysator gjør.

Derfra kunne de lage sitt eget jernsilikatpulver med lignende egenskaper. I følge gruppen er dette viste seg effektiv i å få fart på omdannelsen av karbonmonoksid til karbondioksid – en langt mindre farlig gass – og lyktes i å omdanne giftig lystgass til ufarlig molekylært nitrogen.

Dette representerte en stort seier, med tanke på at nitrogenoksid fortsetter å overskride lovlige grenser i mange større byer forårsaker luftveisproblemer og død. Da sier det seg selv at over hele linjen, dagens generelle standard for eksos ikke kutter det.

Så, hvilke umiddelbare og langsiktige forbedringer kan disse omformerne ha hvis de brøt ut i stor skala?

Umiddelbar og langsiktig påvirkning

Argumentet om at fossilt brensel må fases helt ut er et vi har rett på, til tross for mangelen på detaljer om saken i COP27-lovforslaget. Det er ikke dermed sagt at vi ikke bør finne mer umiddelbare løsninger.

Venter til 2030, da salget av nye diesel- og bensinbiler teoretisk sett vil bli forbudt, er ikke bra nok. De høye karbonkostnader av produksjon av elektriske kjøretøy i dag er også en bekymring.

For nåværende biler som har katalysatorer installert, vil de typisk kvele giftig gass ved temperaturer over 150 grader. Dette betyr at mens de pøser rundt i trafikken, vil forurensning fortsette å samle seg.

Prototypeomformeren fortsetter derimot å transformere nitrogenoksid til molekylært nitrogen ved romtemperatur. I sammenheng med en hel by vil dette utgjøre en enorm forskjell når det gjelder å få ned giftig luftnivå.

På lang sikt, når fossilt brensel forhåpentligvis er helt overflødig, vil hydrogen uten tvil spille en stor del i våre energibehov. Men visste du at høynivåforbrenning med hydrogen omdanner molekylært nitrogen i luften til – du gjettet det – nitrogenoksid?

Derfor vil gjentakelser av denne omformeren i flere forskjellige former sannsynligvis være viktige når det gjelder å hindre giftstoffer fra å slippe ut i atmosfæren.

"Det er derfor vi er glade for å utvikle en prototype utslippsomformer som kan fungere i de fleste situasjoner - med potensial til å radikalt redusere giftige utslipp fra forbrenningsmotorer og andre kilder i fremtiden," sier teamleder og atmosfærisk kjemiforsker Alexander James.

Gitt disse avsløringene ble gjort i fjor sommer, er vi spente på å se hvordan prototyper bryter ut i løpet av det neste året.