Meny Meny

Opinion – begrepet "ren" skjønnhet er en myte

Bransjen for "ren skjønnhet" har boomet de siste årene, og fortsetter å stige ettersom forbrukerne prioriterer "ikke-giftige" og "kjemikalierfrie" formler. Men hvis kroppen vår er sammensatt av kjemikalier, hvorfor unngår vi dem i vår hudpleie?

I dag virker ordene "ren" og "skjønnhet" helt synonyme med hverandre.

TikTok har sett fremveksten av 'ren jente'-trenden, hvis eiere glatter håret tilbake, grer brynene og bruker minimalt med sminke på toppen av feilfri hud. Forbrukere legger mer vekt på utseendet sitt som en del av velvære-mani, komplett med grønnkålsmoothies og Tik-Tok-stil hus-rengjøringsrutiner.

Det "rene" fenomenet har gjort med skjønnhetsindustrien hva veganisme gjorde for kostholdstrender. Alle slår ned på ingrediensene i hudpleieproduktene sine, og kaller "giftige kjemikalier" som årsak til alt fra akne til tarmbetennelse.

Denne fortellingen har sett visse merker trives, de som bruker vitenskapelige ordlyder i sine markedsføringsberøringspunkter trekker inn hundretusenvis av forbrukere fra år til år. "Drunk Elephant" er et slikt eksempel, som baserer hele merkeidentiteten deres rundt unngåelse av "mistenkelig seks', et utvalg av seks angivelig "giftige" ingredienser som kjemiske solkremer og SLS.

Men definisjonen av "ren" i denne sammenhengen har vært tvetydig, og har utløst kritikk fra både hudpleieeksperter og skjønnhetsinfluentere.

Problemet er at det ikke finnes vitenskapelige data som støtter disse påstandene, til tross for hva mange merker vil få deg til å tro. "Ren skjønnhet" har en feilinformasjonsstrategi som stammer fra selve ordet "ren". Som Anita Bhagwandas har påpekt, innebærer denne terminologien at alt som ikke kaller seg "rent" må være skittent og til og med farlig for helsen vår.

En slik konnotasjon har drevet hundrevis av merker til å ta i bruk den "rene" slagordet i et forsøk på å beholde kunder, noe som gjør konseptet mer allestedsnærværende og dermed mer meningsløst.

Hollywood A-lister har vært en stor faktor i suksessen til "ren skjønnhet". Gwyneth Paltrow – kjent for sin helsebesatte velværeplattform 'Goop', forårsaket kontrovers i fjor etter en video av henne påføring av solkrem gikk viralt.

Skuespillerinnen, kjent for henne strenge synspunkter på kjemiske solkremer og andre angivelig "giftige" hudpleieingredienser, viste Vogue Online-seere hvordan hun plasserte solkrem på nesetippen og kinnene, "området der solen virkelig treffer". Medisinske fagfolk var raske til å slenge ut rådene, og anså det i beste fall villedende og i verste fall "farlig".

Kapasiteten for de med en så stor plattform til å dele grovt unøyaktig informasjon kommer ned til mangelen på regulering rundt hudpleieretorikk. Innenfor skjønnhetsindustrien er definisjonen av "rene" produkter fortsatt heftig diskutert, og bruken av skremmende språk som "ikke-giftig" og "skadelige kjemikalier' har gjort lite for forbrukeravklaring.

Hva er egentlig "skadelige kjemikalier"? Det virker som om ingen virkelig vet eller bryr seg om å utdype, ordene i seg selv anses som nok til å avvise deg fra produkter som tilsynelatende er "uverdige" til den "rene" etiketten.

De som siterer ren skjønnhet som kilden til evig ungdom – og helse – refererer ofte til EWG (Environmental Working Group). Organisasjonens 'Skin Deep Database' er en omfattende liste over skjønnhetsprodukter rangert fra 'dårligst' til 'EWG-sertifisert', et hedersmerke som tildeles produkter som oppfyller EWGs selverklærte 'strengeste kriterier for åpenhet og helse'.

Når du søker på EWGs nettside for mer informasjon om hva dette kriteriet faktisk er, blir du møtt med de samme feiende uttalelsene som plager resten av bransjen.

I følge en video på selskapets nettside inneholder mange skjønnhetsprodukter fortsatt "skadelige kjemikalier som ble introdusert for flere tiår siden", og nevnte kjemikalier er kjent for å forårsake "kreft og astma". Men EWG har ingen kilder som støtter disse tunge utsagnene.

Victoria Buchanan, markedsanalytiker hos Fremtidens laboratorium, sier den "rene" trenden er bygget på mistillit:

«På grunn av hemmelighetsfulle forsyningskjeder og uregulert terminologi, står skjønnhetssektoren overfor et tilbakeslag fra forbrukere som søker ærlighet, effektivitet og enkelhet. Så mens forbrukeren fortsetter å granske hva som er i produktene de legger på huden, har ren skjønnhet blitt en ny standard i bransjen.'

Som andre trender har 'ren skjønnhet' ingen parametere eller styrende organ for å regulere sine påstander. Netflix-dokumentaren "Toxic Beauty" utforsket mangelen på ingrediensregulering i USA, der FDA bare forbyr 11 ingredienser fra å brukes i skjønnhetsprodukter.

"Toxic Beauty" antydet at visse kjemikalier som brukes i hudpleie og sminke kan være knyttet til infertilitet og kreft. Men disse hypotesene er til syvende og sist skremmende, og får forbrukere til å avvise kjemikalier sammen.

Til syvende og sist, bare fordi noe er merket som "rent", betyr det ikke at det er bedre for deg eller huden din. Hudlege Dr Anjali Mahto uttaler at mange "rene skjønnhetsprodukter" ikke har kliniske studier slik konstruerte ingredienser gjør, og derfor vil produktene ofte ikke yte til standarden kundene forventer.

Så neste gang du finner deg selv i å strekke deg etter noe som sier "rent", "ikke-giftig" eller "ærlig", husk at merkevaren bak det produktet kan "renbombe" deg til å bruke pengene dine. Gjør din egen forskning på ingredienser du kan være bekymret for - men sørg for at du siterer medisinske fagpersoner i stedet for kjendiser eller påvirkere.

Språket for ren skjønnhet kan være attraktivt, men det forblir meningsløst i en industri full av tomme ord og løfter.

tilgjengelighet