Forkjempere for bærekraft har oppfordret verdensledere til å anerkjenne moteindustriens rolle i å løse klimakrisen. Har ropene deres blitt hørt?
Til tross for dets betydelige bidrag til klimakrisen, har mote vært overraskende fraværende i samtalen på årets COP26-toppmøte.
En rask kam gjennom vår daglige livedekning av begivenheten viser ingen omtale av verdens tredje mest forurensende industri overhodet. For en sektor som i dag utgjør 10 % av menneskehetens karbonutslipp, er det uvanlig at den ikke har fått mye lufttid.
Dette er ikke å si at dens øko-uvennlige praksis ikke har blitt undersøkt. Forkjempere for bærekraft har oppfordret verdensledere til å anerkjenne motens rolle i å få oss ut av dette rotet siden dag én.
Tamara Cincik (CEO for Fashion Roundtable), sammen med Fashion Revolution, Center for Sustainable Fashion, Common Objective, Eco Age og The Sustainable Angle, har skrevet en åpent brev krever globale statlige tiltak for å takle dette problemet.
Stilt overfor økende press forventes det nå at merkevarer går utover de generelle forpliktelsene de har gjort til dags dato og tar på seg mer kompliserte, men avgjørende skritt mot forsyningskjeden reform.
Se dette innlegget på Instagram
Det vil være avgjørende hvis industrien ønsker å bevise nyere dato feil, som hevder at ingen kjente forhandlere eller designere er like nær for å oppnå en 1.5°C-bane, sier målet forskerne er nødvendig hvis vi skal unngå en total katastrofe.
«Det handler om å sette høyere ambisjoner. Det gjelder klær så vel som alle andre sektorer, sier lederen på Science Based Targets-initiativ, Cynthia Cummis.
"Netto null-forpliktelser er bra, og alle burde ha dem, men de er meningsløse uten kortsiktige forpliktelser."
Så, hvordan går mote en vei fremover og forlater greenwashing i fortiden?
De FNs moteindustricharter for klimahandling – opprinnelig lansert i 2018 og signert av 130 selskaper – har lovet å redusere utslippene i tråd med Parisavtalen, hente 100 % av elektrisiteten fra fornybare kilder innen 2030, og fase ut kull fra forsyningskjeden i løpet av det neste tiåret.
Ikke noe så revolusjonerende hvis jeg er ærlig.
Men hvis Cinciks brev er noe å gå etter – som fremhever behovet for netto nullutslipp senest i 2050, eliminering av avfall, kompetanseutvikling for å oppmuntre barn til å lage, reparere og gjenbruke klærne sine, og en forretningsmodell skifte bort fra profitt og tap mot en velværeøkonomi – forhåpentligvis vil dette bli tilbakevist i årene som kommer.