meny meny

Reklame for Bond Street-stasjoner viser omfanget av kommodifisering av offentlige rom

I en uke ble Londons Bond Street-stasjon omdøpt til 'Burberry Street' for å annonsere motehuset med samme navn. Det vakte forargelse og viser hvordan offentlige rom i økende grad blir brukt til å annonsere aggressivt.

Pendlere i London ble forvirret i forrige uke da Bond Street-stasjonen ble endret til 'Burberry Street' i samarbeid med motehuset med samme navn.

Klager ble sendt til TfL av reisende som ble forvirret under sine reiser. Anonyme medarbeidere sa at kunder hadde meldt at de savnet stopp, med en kommenterer til New York Times, 'Jeg hørte alle forskjellige ting, men ingenting positivt dessverre.'

Bond Streets navneendring var også ganske omfattende. Skilt på perrongen ble byttet ut, samt reisekart ved rulletrapper og utvendig skilt på hovedgaten.

Denne annonseendringen så ut til å være spesielt forvirrende, ettersom Burberry høres ut som den kunne være et skikkelig stopp.

Bond Street ligger også rett ved Oxford Street, som er et hotspot for turister og engangsbesøkende. Hvordan forventes ukjente toggjengere å vite at de er på rett plattform når alle retningsskiltene viser åpenbar feilinformasjon?

Det enstemmige tilbakeslaget og den fortjente kritikken eksemplifiserer Londons økende problem med stadig mer invasiv reklame. Som Det skriver Zoe Williams fra The Guardian, Burberry Street-fiaskoen er bevis på 'selskapskryp', der offentlige rom blir behandlet som markedsføringsmuligheter snarere enn fellestjenester som hjelper det offentlige liv.

Vi kan se denne kommersielle tilnærmingen i andre områder av livet i London også.

Festivaler og bedriftsparkarrangementer er konstante, for eksempel, og krever vanligvis alltid en betalt billett som hindrer lokale innbyggere i å bruke sine egne samfunnsområder til det tiltenkte formålet. Mange parker har nå private arrangementer store deler av sommeren, noe som gjør plassen enten ubrukelig eller ekstremt begrensende for menneskene de var ment for.

Ettersom Londons leiepriser øker og levekostnadene spiraler i det uendelige, ser det ut til at større byer og hovedsteder fokuserer mindre på lokal grasrotkultur og i stedet prioriterer vidtrekkende kommersialisme. Hvorfor bry seg med å respektere gyldigheten av fellesskapsrom når det ikke er noen genuin boligkultur å finne?

Burberry Street-oppstyret kan virke som en letthjertet hodeskraper, men det er et tegn på et mye bredere problem med hvordan offentlige rom behandles. Deres logistiske formål blir sekundært til bedriftens potensial.

London er allerede overmettet av reklame – dette føles som strået som knuste kamelens rygg.

tilgjengelighet