Meny Meny

Eksklusivt – COP27s Solutions Day med Fazeela Mubarak

Hva bør være våre viktigste takeaways fra de siste fjorten dagene, har dette vært et så vellykket toppmøte som nødvendig, og kan vi være optimistiske med tanke på fremtiden? Vi snakket med aktivist og medgründer av Wild Heart Kenya, Fazeela Mubarak, for å finne ut av det.

Avsluttende med en håpefull tone, handlet Solutions Day om å undersøke mulige løsninger for det brede spekteret av klimaendringer vi står overfor – spesielt hvordan vi kan begrense globale temperaturer til 1.5 grader Celsius hvis vi tenker på det.

Dagens elementer inkluderte paneler som så på grønne forretningsmodeller, bærekraftig transport og hvordan byer kan håndtere krisen på et mer lokalt nivå. Det var også fokus på oppstartsbedriftene som bringer kreativitet og innovasjon til denne innsatsen.

Diplomatiske forhandlinger om en pakt gikk i tillegg inn i de siste timene. Selv om de eksakte resultatene ikke vil bli kjent før konferansen offisielt avsluttes senere i ettermiddag, kalte COP27s president den "implementerings-COP" - "verdens vannskille-øyeblikk for klimahandling" - med mål om å holde landene til sine løfter om karbonutslipp kutt.

Så, hva bør være våre viktigste takeaways fra de siste fjorten dagene, har dette vært et så vellykket toppmøte som nødvendig, og kan vi være optimistiske med tanke på fremtiden? vi snakket med Fazeela Mubarak å finne ut.

For de ukjente er Fazeela en miljøaktivist, født og oppvokst i Kenya, som nå bor i London, men hvis arbeid hovedsakelig fortsatt ligger i hjemlandet hennes.

Hun streber etter å øke bevisstheten om viktigheten av bevaring av lokalsamfunn og bidraget fra urfolkspraksis til å beskytte jordens biologiske mangfold, og hun har erfaring med å planlegge og implementere prosjekter for å redusere klimaendringer med spesiell oppmerksomhet på å redusere konflikter mellom mennesker og dyreliv.

Hun var også med på å grunnlegge Wild Heart Kenya, som hun bruker for å synliggjøre hvordan krisen påvirker lokalsamfunn. Gjennom dette samler hun inn penger for bærekraftige løsninger, styrker kvinner og inspirerer neste generasjon naturvernere.

 

Se dette innlegget på Instagram

 

Et innlegg delt av thred. (@thredmag)


Tråd: COP er inne i sitt 27. år, men verdensledere klarer fortsatt ikke å behandle klimakrisen som en nødsituasjon. Hvor effektive vurderer du løsningene som er presentert så langt?

Fazeela: Så langt føler jeg at løsningene går veldig sakte, spesielt når det gjelder tap og skade. Jeg hørte at det har vært et lite gjennombrudd der flertallet av partiene har blitt enige om å forplikte seg, men hvor lang tid vil det ta å implementere? Hvor lang tid vil det ta å nå grasrotnivå? Jeg gjør det jeg kan med organisasjonen min, men vi kan bare gjøre så mye. Vi dekker et lite område for å gi kenyanske samfunn hjelp under denne tørken, men landet vårt er så stort. Det er derfor, når vi har disse problemene, er det viktig å presse på for politikk fra et top-down-nivå og la løsningene sildre ned. Det er ventetiden som er et problem.

Hvor lenge må vi vente til vi har noe konkret som kommer til å gjøre en reell forskjell for lokalsamfunn som mitt?


Tråd: Tror du COP kunne ha gjort mer for å inkludere stemmene til unge mennesker og minoritetsgrupper i deres politikk og løfter? Og har politikk og løfter vært ambisiøse nok?

Fazeela: Nei. Når du ser på forholdet mellom sivile bevegelser som er der for øyeblikket, er det få urfolk og frontlinjesamfunn som er representert. Etter det jeg forstår, blir de stengt ute fra forhandlingsrom og begrenset til visse rom.

Dette er virkelig nedslående å ha lært etter alt dette snakket om å involvere ungdom og BIPOC-individer. For når vi møter opp, er vi utestengt fra beslutningsrommene. Alt mens 600 fossile representanter får tilgang. Dette får deg til å tenke: kommer de virkelig til å sette planeten vår og menneskene foran profitten deres? Eller er dette rett og slett nok et tilfelle av ungdomsvask og tokenisme.

I tillegg må det skje en systemendring. Vi må være på vakt mot organisasjoner eller folk som vil ungdomsvask. Unges bidrag og synspunkter blir ignorert. Vi må presse på for reell representasjon og slutte å ha ungdom til stede i disse områdene for dets skyld.


Tråd: Hva håper du å se fra dagens samtaler og programmer? Og er det noen temaer du skulle ønske hadde vært på agendaen som ikke ble diskutert – eller diskutert nok?

Fazeela: Det er diskusjoner om frontlinjesamfunn i tap og skade-området, men det føles fortsatt som om de er i utkanten. Og noe annet som ikke har vært diskutert så langt handler om å finne løsninger for naturen. I Kenya mister vi mye av dyrelivet vårt. Vi ser den dø. Dette har stor innvirkning på det biologiske mangfoldet. Men vi snakker ikke engang om det. Heller ikke plantene, som er en vital del av økosystemet. Ikke nok av dette har blitt tatt tak i på grunn av mangel på ressurser og finansiering. Organisasjoner som min – som streber etter å beskytte mitt hjemlands dyreliv – støtter svært lite. Dette påvirker hvor enkelt det er for oss å bli lyttet til, og det er en reell utfordring.


Tredje: Min kilde til det er at klimakrisen er en så overveldende mangefasettert sak. Det berører alle som bor i verden – enten det er mennesker, dyreliv eller planter. Selvfølgelig vil det alltid være vanskelig å dekke det i løpet av en to ukers periode, men som du sier, det er ikke nok fokus på områdene som trenger fokus. Det er ikke nok støtte til organisasjonene på bakken som faktisk gjør arbeidet – de som trenger verdens støtte mest.
På dette notatet, hvorfor er det så viktig at de forskjellige synspunktene til minoritetsgrupper blir inkorporert i løsninger?

Fazeela: Fordi vi er i frontlinjen. Vi er de menneskene som lider mest. Tenk på naturkatastrofene som har skjedd de siste månedene. Det er vi minoritetene som opplever dette på første hånd. Hvis du bor i Vesten, selv når disse katastrofene finner sted, er mekanismene for å takle dem så forskjellige.

Dette skyldes den kolonialistiske fortiden som har satt Vesten på et høyere nivå for å håndtere denne krisen. Men når det gjelder samfunn som mitt, sitter vi igjen med minimale ressurser. Selv våre regjeringer sliter.

Selv om vi lider mest, har vi også flest løsninger. Urfolk har kunnskapen, motstandskraften til å møte dette. De vet hva de skal vokse for å opprettholde lokalsamfunnene sine under en tørke. De vet hvordan de skal jobbe med mye nedbør. Det handler ikke bare om hvordan vi blir påvirket, det handler om at folk virkelig omfavner løsningene våre.

Vi vil ikke at folk skal fortelle oss hva vi bør gjøre. Løsningene må ledes av oss. Vi har all rett til å si noe.


Tredje: Koblingen mellom kjønn og klimaendringer er ikke nødvendigvis åpenbar for de fleste. Likevel er kvinner og jenter noen av de mest sårbare kategoriene mennesker som ikke bare må konfrontere de negative virkningene av krisen, men virkelig tilpasse livene sine for å takle den. Gitt din erfaring med dette, kan du utdype hvorfor de er uforholdsmessig berørt?

Fazeela: Fra min arbeidserfaring ser vi at kvinner er mest berørt av denne krisen fordi det er de som pleier gårdene sine, henter vann, tar barna til skolen.

Klimakrisen gjør periodens fattigdom mye verre – i landlige samfunn er folk avhengige av små gårder for inntekt. Det som kommer av dette brukes til mat, medisiner og for å støtte jenter med å kjøpe hygieneprodukter.

På grunn av tørke tørker avlingene ut og dyr ødelegger gårder. Denne konflikten mellom dyreliv og samfunn er ikke diskutert nok. Fra et samfunnsnivå er dette skadelig. Spesielt for alenemødre. Det er en stor katastrofe for kvinner.

En annen ting som ikke blir sett på er skadene kvinner møter. I fjor kom vi over en dame som ble skadet av en bøffel under tørken da hun tok med sitt fire år gamle barn til skolen. Denne situasjonen satte i forgrunnen ulikhetene vi står overfor fordi det nærmeste legesenteret var 80 km unna og ikke engang hadde nok fasiliteter til å behandle sårene hennes. De måtte overføre henne til Nairobi, og hun hadde ikke råd til å betale de nødvendige $300. Kan du tenke deg å ikke ha tilgang til dette?

Dette er noen av tingene vi virkelig må se nærmere på som det ikke blir snakket nok om. Vi prøver vårt beste for å øke bevisstheten gjennom nettverkene våre, men det må være på et politisk nivå.

Vi må få snakket om disse sakene, og enda viktigere, vi må ha retningslinjer som støtter mennesker som blir berørt på denne måten.


Tredje: Hvilke forpliktelser kreves for å støtte lokalsamfunn som bærer byrden i skjøre regioner? Tror du at COP27 har ivaretatt behovene til de i frontlinjen, og hvorfor er det så viktig at deres spesifikke sårbarheter står i sentrum denne løsningsdagen?

Fazeela: Tap og skade har vært mye diskutert, men det handler ikke om veldedighet eller bistand på dette tidspunktet.

Dette er oppreisningserstatninger, og de har ventet lenge. Vi har blitt utnyttet så mye av det globale nord. Det er bare rettferdig at vi nå er i stand til å opprettholde oss selv under en krise som vi ikke skapte.

Kunnskap er også så viktig. Sikre at lokalsamfunn på bakken er selvhjulpne og i stand til selv å håndtere de klimaendringer-induserte naturkatastrofene når de finner sted.

Vi må sikre at folk på bakken lærer hvordan de kan forsørge seg selv når kriser rammer, og vi kan gjøre dette med utdanningstiltak.


Tredje: Hvordan bør folk i mektige posisjoner utnytte mulighetene som en rettferdig overgang gir for å forbedre livene til de som er negativt belastet av klimaendringer?

Fazeela: Prioriteringene til frontlinjesamfunn stå øverst på agendaen. Det må være mindre lobbyvirksomhet fra fossilselskaper. Så lenge de genererer overskuddet som de er nå, vil ingenting endre seg.

Jeg tror aldri de vil sette folk først. Så vi bør starte med å fjerne forurensere fra endringsskapende rom. Å ha Coca Cola som COP27-sponsor var et stort svik – spesielt for de afrikanske samfunnene de har påvirket negativt.

Vi må ha COP-er som ikke er sponset av forurensere, slik at flere av det sivile samfunn kan ta del i å utvikle meningsfulle retningslinjer og løsninger som forhåpentligvis vil være vår frelsende nåde en dag.

Vi kan ikke sette vår lit til høytstående personer før vi ser at de ikke lenger er avhengige av inntekter.


Tredje: Gang på gang har høyinntektsland unnlatt å forplikte seg til løftene sine. Tror du at disse løftene noen gang vil bli møtt med reell handling, og hvordan kan vi sikre at de gjør det?

Fazeela: Jeg tror ikke det fordi selv når ledere blir konfrontert, nekter de å betale. Frontlinjesamfunn har ikke det privilegiet som folk i høyinntektsland har til å opprettholde passivitet. Vi trenger at Vesten står i solidaritet med oss.

Snakk med lokale myndigheter, parlamentsmedlemmer. Ta opp sakene våre og skyv agendaen fremover for at de skal vedta lovforslag som dette. Legg press på dem. Til syvende og sist ansetter vi dem, skattene våre betaler dem. Så det er bare rettferdig at de gjør det vi vil.


Tredje: Folk handler når trusselen om klimaendringer blir personlig. Hvordan sikrer vi at vi alle jobber sammen om dette, en samlet front i kampen mot klimakrisen? Og hvordan kan vi som individer dedikert til saken holde de nødvendige menneskene ansvarlige for ikke bare å bidra til krisen, men for å hindre fremgang med deres passivitet?

Fazeela: Prøv å nå ut til minoriteter og marginaliserte mennesker i dine spesifikke lokalsamfunn. Bli med i klimagrupper. Sørg for at du snakker med dine representanter og regjeringer. De som er sympatiske for saken.

Press for politikk som faktisk støtter samfunn som mitt i det globale sør. Og støtte grasrotorganisasjoner. Det kan være så frustrerende å bli møtt med realitetene i denne krisen, men å mangle ressursene til å hjelpe.

Når folk henvender seg til oss går det langt.


Tråd: På overflaten høres initiativer som søker å gi unge mennesker og minoritetsgrupper en plattform bra ut, men de er ofte splittende. Hvis disse menneskene fortsatt blir utelatt fra rommene der de kan ha betydelig innflytelse, hvordan kan de garantere at det som blir sagt omsettes til håndgripelig og virkningsfull handling både under og utenfor det globale fokuset til COP27?

Fazeela: La oss være ærlige med oss ​​selv, for å komme til et COP-toppmøte må du ha privilegier. Jeg appellerer til aktivistene som er kjent for å hjelpe sine mindre kjente jevnaldrende. For å gi dem en sjanse til å delta på disse konferansene. Det trenger ikke være de samme personene om og om igjen. La vårt arbeid være mangfoldig. Når vi styrker hverandre, kommer vi langt.

Støtt hverandre til fordel for alle samfunn. Dette er ikke en konkurranse; vi kjemper alle for det beste for planeten vår.


Tråd: Hvordan kan vi holde farten oppe etter COP og hvordan bør vi inkludere nye unge i klimasamtalen mellom de årlige arrangementene?

Fazeela: Sørg for å hvile. Etter COP opplever alle utbrenthet, så ta vare på deg selv. Når du er i orden igjen, gjør det du kan i fellesskapet ditt for å holde samtalen i gang. Du får kanskje ikke den samme eksponeringen som du ville gjort under toppen, men ikke stopp. Vi må ikke stoppe.

tilgjengelighet