Eksklusivt – COP27s energidag med Ghislaine Fandel

Vi snakket med Ghislaine Fandel – som er ressursutvikler og innholdsskaper for Subject to Climate, samt en SDG13-ambassadør for Social Impact Movement – ​​om alt som har med energi å gjøre.

Ghislaine Fandel er en ressursutvikler og innholdsskaper for Subject to Climate, samt en SDG13-ambassadør for Social Impact Movement.

Vitenskapseksperten studerer for tiden for sin MSc i bærekraftig utvikling og skriver for en rekke publikasjoner om miljørettferdighet.

Gitt klima har vitenskap og kommunikasjon spilt en så viktig rolle i hennes erfaring til dags dato syntes vi det passet å snakke med henne på dag ni av COP27, hvis tema er energi.

Delegatene vil se på hvordan nye og utviklende teknologier, som grønt hydrogen, kan hjelpe i den forutsatte globale rettferdige overgangen til netto null.

Det vil også bli ytterligere diskusjon om hvordan denne overgangen, som er billigere enn å fortsette med fossilt brensel, vil bli finansiert.

 

Se dette innlegget på Instagram

 

Et innlegg delt av thred. (@thredmag)

Tråd: Hva er ditt generelle syn på klimakonferansen?

Ghislaine: Jeg er enig i den generelle ideen, med konseptet om å ha et samlingssted for politikere, vitenskapsmenn, aktivister, demonstranter, sivile, innovatører osv., men samtidig vet jeg ikke om det egentlig er det vi ser på COP akkurat nå. Det er egentlig ikke hva COP er for øyeblikket, og heller ikke hva det har vært de siste årene. For å nevne noen åpenbare eksempler, syv av de 110 delegatene på COP er kvinner, over 600 mennesker representerer interessene til fossilbrenselindustrien, og de fleste ungdommer og demonstranter har blitt fysisk adskilt fra resten av arrangementet.

Sammenbundet fører disse tingene til mer skade enn nytte. COP har også vært litt performativ for noen, om ikke mange, land når det gjelder å faktisk forplikte seg til klimatiltak og følge disse forpliktelsene. På den annen side, for andre gir det en plattform på verdensscenen. Det har imidlertid ikke gjort dette med tilstrekkelig representasjon for det globale sør.

Tråd: Vi lurer alle på hva vi kan forvente av resultatene av samtalene og forpliktelsene i dag. Ser du på COP som en genuin vei mot en ren energiovergang eller er det en tapt sak?

Ghislaine: COP er viktig ved at den fremhever både prestasjoner og fiaskoer når det gjelder land og deres overgang til ren energi. Dette er viktig fordi det fremhever dem for aktivister, og mennesker som bor i disse landene som er utsatt for klimaendringer. Ved å avsløre gapet mellom der vi er nå og hvor vi trenger å være, kan vi engasjere flere mennesker og kreve mer handling.

Samtidig er det vanskelig å si at det er en tapt sak fordi jeg så inderlig ønsker å sette håp i dette. Jeg tror COP er viktig for å kartlegge en vei for en ren energiovergang, men det handler mer om matematikk og at matematikk bare kommer til å ta oss så langt med mindre vi faktisk handler på det.

Tredje: Selv om folk, politikere og bedrifter nå er godt klar over implikasjonene av passivitet rundt fossilt brensel, utgjør bærekraftig energi fortsatt en betydelig liten del av det vi bruker på daglig basis. Hvorfor tror du det fortsatt ikke har vært et mer avgjørende grep mot bærekraftige alternativer, til tross for at vi er så tydelig klar over behovet for å endre? 

Ghislaine: Vi vet alle at vi trenger denne overgangen mot ren energi og bort fra fossilt brensel. Jeg vil peke på det jeg tidligere nevnte angående antall representanter for fossilt brensel som opptrer på vegne av kull, olje og gass, og som er til stede på verdens største klimakonferanse akkurat nå. Fossilbrenselindustrien har posisjonert seg med vilje for å bli ansett som nødvendig for utvikling, økonomisk velstand og til og med for velvære mange steder. Dette har blitt muliggjort av mange av de politiske og økonomiske systemene som vi har på plass, og det har nå mye makt over de samme systemene.

Når du parer nærsyntheten til mange politikere med en industri som er så villig til å gjøre alt som skal til for å maksimere sin profitt og forbli relevant i økonomisk forstand – selv i politisk forstand – med det imperialistiske og det nykoloniale. tankesett som dikterer forholdet mellom land akkurat nå, det fører til der vi er i dag: står overfor mangel på avgjørende handling som muliggjør en ren, rettferdig og rettferdig energiomstilling.

Det er mange faktorer som spiller inn. Når vi snakker om hvor relevant fossilt brensel forblir kontra hvor relevant ren energi er akkurat nå, må vi også snakke om forbrukssiden. For selv om vi produserer mer fornybar energi, øker også etterspørselen etter mer ren energi – noe som er fantastisk. I hovedsak er andelen fossilt brensel i energimiksen stort sett uendret. For en overgang til ren energi må vi adressere både tilbudet og etterspørselen. Flere mennesker – spesielt de i høyinntektsland – må innse at energibruken er høyest i disse landene.

Det er viktig å akseptere at det vil være behov for å redusere forbruket for å tillate denne overgangen. Ettersom lav- og mellominntektsland fortsetter å utvikle og bruke mer energi, slik de har rett, må det globale nord gjøre plass når det gjelder energibruk, for akkurat nå er det så uholdbart å leve som en amerikaner eller vesteuropeer.

Tråd: Du har understreket viktigheten av å se dette fra begge sider. På denne merknaden, whvilken rolle mener du aktivister og det vitenskapelige miljøet bør spille for å sikre at politikk blir vedtatt? 

Ghislaine: Jeg tror vi alle bærer et visst ansvar når det gjelder klimakrisen. Noen betydelig mer enn andre. Men aktivister og det vitenskapelige miljøet (og jeg kan ikke understreke dette nok) er kritiske for klimatiltak av en rekke årsaker. For det første, ansvarlighet. Jeg sikter til å sikre at politikerne faktisk er forpliktet til og handler etter det de lover.

For dette tror jeg vi trenger større inkludering av aktivister og forskere i å gi råd om politikk som ikke er der vi er i dag. Vi kan se det på COP27. Det er ungdomspaviljongen, men på noen måter skiller det ungdommen fra diskusjonen. Vi må sørge for at disse aktivistene og forskerne blir hørt, for ellers vil de fortsette å ty til sivil ulydighet i klimahandlingens navn. Dette er imidlertid nødvendig akkurat nå fordi regjeringer ikke betaler nok oppmerksomhet til dette problemet og ikke forplikter seg til det stort nok. Dette arbeidet er kritisk, og det er ofte undervurdert og feilrepresentert.

Jeg tror på toppen av dette kommer utdanningsaspektet ved det, som er mer der arbeidet mitt har vært på linje. Folk trenger virkelig å vite sannheten bak det haster – ikke bare at klimaendringene skjer – og alvorlighetsgraden av situasjonen vi står overfor og som så mange mennesker akkurat nå blir utsatt for og påvirket av. I alle deler av samfunnet. Det er ikke bare å utdanne om vitenskapen bak klimaendringer, men om rollen til faktorer som rasisme, kvinnehat og kolonialisme (for å nevne noen).

Klimabevegelsen trenger hjelp, og jo flere mennesker som er utdannet i saken – som er tynget, men også bemyndiget av denne kunnskapen – jo flere problemløsere, ledere og talsmenn har vi som står opp for den naturlige verden og for miljøet.

Tråd: Hva tror du er den beste tilnærmingen til å lære folk om klimavitenskap? Spesielt nå når spesielt unge publikummere er så overveldet av en så høy grad av forferdelige nyheter på og offline. Hva er den beste måten å bevisstgjøre problemet på?

Ghislaine: Mange forskjellige mennesker utgjør et publikum, så det kan være veldig utfordrende og vanskelig til og med å kommunisere klimaendringer på en effektiv måte fordi det også er så mangefasettert. Men jeg tror at det er noen få kritiske elementer. En er for eksempel tilgjengelighet. Dette kan bety at klimaundervisning er gratis. En annen kan være å forenkle språket. Fordi det ofte blir sett på som et så komplekst problem, og når vi snakker om vitenskapen bak løsningene kan det være komplisert. Å sikre at informasjonen er tilgjengelig for folk er viktig for at de ikke bare skal føle seg bemyndiget av kunnskapen de får på den, men også av deres evne til å kommunisere den videre til menneskene rundt dem.

Det er også viktig å forholde seg til mennesker. Empati og medfølelse er så nødvendig. Engasjere folk med historier om situasjonens virkelighet. Alle kommer til å bli utsatt for klimaendringer på et tidspunkt, men mange mennesker bare hører om det akkurat nå. Snakker ikke bare om historiene til de som blir ofre for kostnadene ved klimaendringer, men også løsningene som har kommet ut av disse samfunnene, deres motstandskraft og deres styrke til å tilpasse seg. Dette henger sammen med håpaspektet ved det fordi, som du sa, så mange mennesker blir utsatt for virkelig forferdelige nyheter på daglig basis, så når vi snakker om løsninger – ikke bare disse store som energi – må vi koble det sammen med samtaler til handling. Klimaangst kommer ut av dette og folk trenger håp, de trenger noe håndfast å jobbe mot som vil holde dem motiverte.