Meny Meny

Hvordan er klimaendringer en trussel mot afrikansk jordbruk?

Landbruk gir sysselsetting for omtrent to tredjedeler av Afrikas yrkesaktive befolkning, selv om klimaendringene kan true med å forstyrre manges livsstil radikalt.

Bare i Øst-Afrika lever 70% av befolkningen og de fleste som lever i ekstrem fattigdom med jordbruk.

Klimaendringer kan destabilisere lokale markeder, dempe økonomisk vekst og øke risikoen for landbruksinvestorer, ettersom landbruket er avgjørende for Afrikas vekst og utvikling.

Værmønstre blir mindre gunstige over hele kontinentet, og øker volatiliteten i avlingene og husdyrutbyttet. Det forventes at temperaturene vil fortsette å øke, og det forventes at nedbørsmønstrene vil skifte mer enn de allerede har gjort.

I henhold til FNs rammekonvensjon om klimaendringer (UNFCC) har afrikanske temperaturer de siste tiårene blitt varmere med en hastighet som er sammenlignbar med de fleste andre kontinenter, noe som har skapt for varme forhold for bærekraftig jordbruk.


Hvordan vil matsikkerheten påvirkes?

Spesielt afrikanske land sør for Sahara er utsatt for tørke, noe som forhindrer at avlingene vokser og hindrer at befolkningen får riktig mating.

Ifølge FAO har antallet underernærte i Afrika økt med 45.6% siden 2012. Viktige faktorer som har redusert avlingens produktivitet inkluderer overdreven varme, tørkespenning og økte skader fra skadedyr.

Så hvordan må bøndene endre vekststrategiene for å tilpasse seg et klima i endring? Hirse og sorghum er de mest lovende avlingene å fokusere på å gå videre, da de er mer varmebestandige enn andre alternativer. Husk imidlertid at familier fortsatt forventer et rentetap på 7% innen 2050 på begge.

Avlinger som ris og hvete forventes å bli mest berørt, med et avkastningstap innen 2050 på henholdsvis 12% og 21% - ifølge UNFCC.

Mosambikas viktigste matavlinger er i mellomtiden mais og sorghum. De dekker en tredjedel av dyrket mark i landet.

I følge FAO er det imidlertid et stort sesongmessig tap. Det anslås at et fall på 25% eller mer i maisutbyttene vil redusere Mosambiks BNP med 2.5%. En slik nedgang vil påvirke landets økonomi alvorlig.


Hva driver klimaendringene i Afrika?

I Afrika er avskoging og økt husdyrhold de største driverne for klimaendringene.

Sentral- og Vest-Afrikas kystregnskog risikerer å bli den mest ødelagte. Avskoging av Kongo-bassenget har for eksempel doblet seg siden 1990. Ghana sies å miste regnskogen raskere enn noe annet land i verden ifølge Global Forest Watch (GFW).

Husdyrhold er en viktig økonomisk avhengighet for de fleste samfunn i Afrika, men det er enormt skadelig for miljøet.

Husdyr produserer utslipp av metan og lystgass. Metan er 28 ganger mer skadelig for klimaet enn karbondioksidutslipp, mens lystgass fra lagring av gjødsel og gjødsel er 265 ganger verre. Det er noen øyevannende tall.


Hvordan presser unge afrikanske klimaaktivister til reform?

Det er ikke alle dårlige nyheter, sinn! Tonnevis av unge Gen Z-aktivister presser på for endring.

Den 12 år gamle sørafrikanske klimaaktivisten Yola Mgogwana utfordrer ulike lokalsamfunn til å ta bedre vare på miljøet, stoppe søppel og gi opp avhengigheten av engangsplast.

I 2019 var hun blant hundrevis av unge mennesker som sluttet seg til en global klimaaksjonsprotest kalt #FridaysforFuture, som ble inspirert av den svenske aktivisten Greta Thunberg.

Tilsvarende har en 18 år gamle Nkosi Nyathi fra Zimbabwe gjort en enorm innsats for å utdanne og informere unge mennesker om miljøets betydning.

Hans interesse kom da han var 11 etter å ha lagt merke til den økende skaden på jordbruksmark. Han oppfordrer verdensledere til å samarbeide for å redusere klimagasser som forårsaker global oppvarming, og for ledere å inkludere samfunn som allerede lever med effekter av klimaendringer i beslutningsprosesser.

En kjent østafrikansk miljøverner fra Uganda, Vanessa Nakate, satte i gang en en kvinneprotest mot klimaendringene.

Den unge miljøverneren understreker at Afrika må være effektiv for å skreddersy klimameldinger til lokalbefolkningen for å redusere klimarisiko og bygge støtte for klimatiltak.

Dette inkluderer å engasjere samfunn på sosiale medier eller oversette klimavitenskap til brukbar informasjon om risiko for matproduksjon og sikkerhet.

Afrikas overgang til en ny klimaøkonomi er i gang mange steder.

Allerede 33 land i Afrika har undertegnet Parisavtalen om klimaendringer. Marokko har bygget verdens største konsentrerte solcelleanlegg for å nå landets mål om 52 prosent fornybar energiproduksjon innen 2030.

Dette er den typen fokus som afrikanske land trenger for å styrke tilpasningskapasiteten og redusere sårbarheten for klimaendringer.

tilgjengelighet