Hvordan har EPC som mål å forene Europa?

EPC setter i gang en ny æra av samarbeid og fremgang, og står i forkant av Europas transformative reise, og fremmer enhet, motstandskraft og en felles visjon for kontinentets fremtid.

Emmanuel Macron, Frankrikes president, har stått i spissen for å ta til orde for et sterkere og mer samlet Europa. Nylig har Macron åpent gitt uttrykk for sine bekymringer med hensyn til NATO, EU og østeuropeiske land.

I sin jakt på å styrke europeisk integrasjon og møte presserende utfordringer, spilte Macron en betydelig rolle i dannelsen av European Political Community (EPC).

Macron har nylig hevdet at Putins invasjon av Ukraina har vekket NATO fra det han tidligere kalte en "hjernedød" tilstand.

Han mener trusselen fra Russlands aggresjon har tvunget NATO-landene til å revurdere sin sikkerhet og ta kollektive grep. I tillegg erkjente Macron bekymringene som ble reist av Østeuropeiske land angående truslene fra Russland. Han uttrykte beklagelse for at han ikke fulgte advarslene fra Warszawa til Tallinn og lovet Frankrikes støtte i fremtiden.

Dessuten ønsker flere europeiske nasjoner å bli med i NATO eller EU, eller begge deler, for å sikre økonomiske, politiske og sikkerhetsmessige fordeler.

Imidlertid oppfyller ikke alle land kvalifikasjonskriteriene for medlemskap i noen av organisasjonene, og noen velger aktivt å ikke forfølge det. EPC søker å sette dette spørsmålet om medlemskap til side og understreker i stedet den strategiske nødvendigheten av å ta opp interessene og utfordringene til hele kontinentet som en sammenhengende enhet.

Det første toppmøtet ble holdt i Praha i oktober i fjor med ledere fra 44 land til stede. Hovedpoenget for samtalen var Russland-Ukraina-krigen og energikrisen.

En bemerkelsesverdig prestasjon av toppmøtet var deltakelsen av Storbritannia, som signaliserer en beskjeden retur til kontinentale fora etter Brexit. Videre understreket toppmøtet vanskelighetene med å forene realpolitikk og europeiske verdier, ettersom det inkluderte deltakelse fra europeiske land med en ambivalent holdning til demokratiske verdier.

Årets toppmøte så 47 europeiske ledere tilstede, alle med håp om å fremme det sikkerhetsstrukturer uten Russlands involvering i diskusjoner. Arrangementet ble sett på som et viktig skritt for Moldova i jakten på EU-medlemskap og en sjanse til å vise sitt engasjement for europeiske verdier og reformer, ettersom det også kan møte russiske trusler som en eks-sovjetisk nasjon.

Før arrangementet gikk EU med på det flere fordeler for Moldova som inkluderer en avtale mellom Unionen og Moldova om å senke roamingtariffer fra 1. januar 2024.

I tillegg vil EU gi økt makro-økonomisk bistand til Moldova, med ytterligere 600 millioner euro, noe som bringer den totale bistandspakken til 1.6 milliarder euro. Moldova vil motta ytterligere 160 millioner euro for å forbedre energieffektiviteten til boligbygg. Videre skal 50 millioner euro bevilges til rehabilitering av moldoviske jernbaner, og 40 millioner euro skal støtte landets forsvarssektor.

Toppmøtet tjente hensikten med å vise en samlet europeisk front mot Russlands innflytelse. Gjennom toppmøtet ble det lagt vekt på Russlands fortsatte aggresjoner mot Ukraina med de europeiske lederne diskutere strategi mot Putins trusler.

I det siste har det vært en økning i bekymringene for det avtagende forholdet til Russland og potensialet for at spenninger kan forsterkes i beslutningsprosessen for Ukrainas NATO-medlemskap.

Noen NATO-medlemmer frykter at Ukrainas medlemskap kan ytterligere belastningsforhold med Russland, mens andre hevder at det å stå fast mot russisk aggresjon er nødvendig for alliansens troverdighet.

Med Ukrainas president Zelenskys tilstedeværelse på toppmøtet tillot det ham engasjere seg med NATO-ledere og uttrykke Ukrainas ønske om tettere bånd og eventuelt medlemskap i alliansen.

Zelensky unnlot ikke å fremheve viktigheten av sikkerhetssamarbeid mellom Ukraina og NATO, spesielt for å håndtere de pågående konfliktene og truslene i regionen, for å dempe Russlands virkninger.

Ukrainas potensielle NATO-medlemskap vil ha betydelige strategiske implikasjoner for regionen, ettersom det kan endre maktbalansen og innflytelsen mellom NATO og Russland i Øst-Europa.