Meny Meny

Hvordan India takler sin sult- og underernæringskrise

Indias kamp mot sult og underernæring er fortsatt en oppoverbakke kamp, ​​med svimlende statistikker som tegner et dystert bilde av nasjonens usynlige krise som påvirker millioner, spesielt blant de mest sårbare samfunnene.

Indias dystre rangering på 111 av 125 land i 2023 Global Hunger Index, med en "seriøs" sultscore på 28.7, er en nøktern påminnelse om utfordringene som ligger foran oss.

Krisen er spesielt akutt for arbeidsinnvandrere, kvinnelige bønder og deres familier, som ofte faller gjennom sprekkene for datainnsamling og offentlige ordninger designet for å bekjempe underernæring.


Mewats hetebølger og anemi sliter

I det landlige distriktet Mewat, Haryana, leverer den pågående hetebølgen en dobbel sjokk av motgang for kvinnelige bønder som sliter med anemi.

68.6 % av kvinnene i alderen 15-49 og 79.9 % av gravide kvinner i samme aldersgruppe er anemiske, ifølge Nasjonal familiehelseundersøkelse 5 (2019-21).

Kombinasjonen av intens fysisk arbeid under brennende temperaturer og ernæringsmessige mangler har ført til alvorlige helsekonsekvenser, inkludert livstruende tilfeller av heteslag og alvorlig anemi, som krever sykehusinnleggelse.

Miskena, en 35 år gammel mor til fire, er et eksempel på denne kampen. Med et hemoglobinnivå på 8.5 gram per desiliter (under normalområdet), ammer hun sin ni måneder gamle sønn mens hun sliter på jordene i sju til åtte timer daglig.

"Det er vanskelig. Jeg er konstant utslitt og får disse prikkende følelsene over hele kroppen,” klager hun.

Historien hennes er ikke unik, ettersom utallige andre kvinner som Satram, 22, har møtt lignende prøvelser, og så vidt unnslipper døden på grunn av deres anemiske tilstander forverret av den nådeløse varmen.


Gujarats arbeidsinnvandreres situasjon

Vandringen til migrantarbeidere og deres familier i Gujarat er en sterk påminnelse om den usynlige krisen som ofte går ubemerket og underrapportert.

Sheila, en migrantarbeider fra Bihars Manjhi-landsby i Chhapra-distriktet, ga uttrykk for sine kamper: «Arhar dal (linser) er 150 rupees per kilo. Vi kjøper melkepakker for elleve rupier hver dag for å lage te. Det er ikke en vare vi kan kjøpe [i tilstrekkelig mengde] for barna våre å drikke.»

Ordene hennes gjenspeiler den harde virkeligheten som tusenvis av vanskeligstilte migrantfamilier i India står overfor, fanget i en syklus av fattigdom og underernæring.

I følge NITI Aayogs flerdimensjonale indeks for 2023 har Gujarat et dårlig antall ansatte på 18.47 prosent, med over 23 prosent av mennesker fratatt og over 9 prosent fratatt ernæring.

The National Family Health Survey (NFHS) – 5 data (2019-21) avslører en urovekkende realitet: 25 prosent av barna i Gujarat er «bortkastet» – overdrevent tynne i forhold til høyden, noe som utgjør en økt risiko for dødelighet.

Sjokkerende nok er 11 prosent av barna i staten alvorlig bortkastet, en tilstand som kan føre til en rekke langsiktige konsekvenser.


Hva er de langsiktige konsekvensene av underernæring?

Konsekvensene av underernæring i barndommen strekker seg langt utover fysisk vekst og utvikling, og kaster en lang skygge over livene til de berørte.

Forskning har etablert sammenhenger mellom underernæring og kognitive svekkelser, inkludert lavere IQ-nivåer, redusert kognitiv funksjon, atferdsproblemer som hyperaktivitetsforstyrrelse med oppmerksomhetsunderskudd, sosialiseringsproblemer og dårlig følelsesmessig regulering.

Disse virkningene kan ha dype effekter på et barns utdanningsnivå, fremtidige sysselsettingsutsikter og generelle livskvalitet.

I alvorlige tilfeller av underernæring lider barn av proteinmangel, noe som resulterer i kwashiorkor – en tilstand preget av en oppsvulmet mage på grunn av overdreven væskeretensjon.

Denne livstruende tilstanden kan føre til organsvikt og til og med død hvis den ikke behandles.

Den onde sirkelen med underernæring og dårlig hygiene forverrer krisen ytterligere, ettersom forskning har etablert en direkte kobling mellom de to, med hver faktor som opprettholder den andre.

Mens India kjemper med denne usynlige krisen, er det nødvendig med akutte tiltak for å løse de grunnleggende årsakene til sult og underernæring gjennom en flerstrenget tilnærming.

Målrettede intervensjoner, som å forbedre tilgangen til næringsrik mat gjennom subsidierte distribusjonskanaler og befestningsprogrammer, styrke sosiale sikkerhetsnett og fremme bærekraftig landbrukspraksis, er avgjørende skritt for å sikre en fremtid der ingen barn eller familie blir etterlatt.

I tillegg er omfattende datainnsamlings- og overvåkingssystemer som fanger opp erfaringene til migrantarbeidere og andre sårbare miljøer avgjørende for å informere evidensbasert politikkutforming og skreddersydde løsninger.

tilgjengelighet