Meny Meny

EU vedtok nettopp en banebrytende naturvernlov

Naturrestaureringsloven har som mål å gjenopprette 20 prosent av land- og havområdene innen 2030, styrke forringede økosystemer og forbedre biologisk mangfold. Loven setter en historisk presedens, i samsvar med globale klima- og biologisk mangfoldsmål.

Ser du etter å hente meg midt i uken? Vel, i form av gode nyheter, har vi deg.

Etter flere måneders overveielse har EU endelig godkjent sin landemerke for naturrestaureringsloven. Den første reguleringen i sitt slag, tar sikte på å gjenopprette EUs synkende naturlige økosystemer og styrke det biologiske mangfoldet over hele kontinentet.

Denne historiske loven vil innlede et ambisiøst miljørehabiliteringsprosjekt, med mål om å gjenopprette minst 20 prosent av EUs land- og havområder innen 2030 og alle andre forringede økosystemer innen 2050.

Alain Maron, miljøminister for Brussel-regionen, beskrev forpliktelsen som nødvendig for å beskytte Europas naturlige landskap og sikre at fremtidige europeiske borgere kan nyte dem.

Etter å ha hørt loven, har globale miljøorganisasjoner uttrykt sin støtte. Noor Yafai fra The Nature Conservancy beskrev det som 'en betydningsfull dag for naturen', og understreket at loven vil gi 'et viktig løft for innsatsen for å implementere internasjonale klima- og biologisk mangfoldsmål.'

WWF EU gjentok denne følelsen, og kalte lovgivningen "en stor seier for EUs natur, borgere og økonomi."

Hvordan vil lovverket fungere?

Det som gjør naturrestaureringsloven så spesiell er at den er den første kontinentdekkende lovgivningen i sitt slag. Den setter bindende mål for EUs medlemsland, og forplikter dem til å rehabilitere lokale naturlige habitater – 80 prosent av disse er for tiden i dårlig forfatning.

Med sikte på en grønnere og mer bærekraftig fremtid, prioriterer loven områder med størst potensial for å fange og lagre karbon, inkludert våtmarker, elver, skoger, gressletter, urbane og marine økosystemer.

Når man satte mål, ble en rekke positive resultater tatt i betraktning, inkludert økt biologisk mangfold, forbedret vann- og luftkvalitet, pollinering av avlinger, bedre matsikkerhet. Det vil også ta sikte på å dempe virkningene av naturkatastrofer, som tørke og flom.

Under den nye lovgivningen vil EUs medlemsland fokusere på å gjenopprette Natura 2000-beskyttede områder, som dekker Europas mest verdifulle og truede arter og habitater. Når det gjelder restaurering, er målene satt til 30 prosent forbedring innen 2030, 60 prosent innen 2040 og 90 prosent innen 2050 for områder i dårlig forfatning.

Spesifikke tiltak inkluderer gjenoppretting av pollinatorpopulasjoner, planting av tre milliarder nye trær innen 2030, og sikring av noe netto tap av urbane grønne områder og trekronedekke. I tillegg vil menneskeskapte barrierer bli fjernet fra elver for å gjenopprette 25,000 XNUMX kilometer med frittflytende elver innen utgangen av tiåret.

Denne helhetlige tilnærmingen er en del av EUs bredere strategi for biologisk mangfold, rettet mot å hjelpe Europa med å oppfylle Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til 1.5°C.

Hvordan trådte loven i kraft?

Loven ble først foreslått av EU-kommisjonen i juni 2022.

Det skjøt fart på COP15 – ja, mer enn ti COP-arrangementer siden – i Montreal, Canada, hvor nasjoner forpliktet seg til å gjenopprette 30 prosent av verdens forringede økosystemer innen 2030.

Til tross for disse forpliktelsene, presset European People's Party (EPP) tilbake på at loven ble vedtatt. Gruppen hevdet at den foreslåtte miljølovgivningen kan true bøndenes levebrød, redusere matproduksjonen, forstyrre forsyningskjedene og øke forbrukernes matvarepriser.

Selv med revisjoner av lovgivningen, møtte beslutningstakere fornyet motstand fra bønder over hele Europa i fjor. De hevdet at EUs miljøbestemmelser forverret deres allerede anstrengte industri.

Disse spenningene var sentrale for valg i EU, og forårsaket en økning i støtten til høyreorienterte partier. Som et resultat, da det var tid for EUs miljøministre å stemme, avviste Finland, Ungarn, Italia, Nederland, Polen og Sverige loven.

Belgia avsto fra å stemme, men det var Østerrike som til slutt stemte for loven, og sikret dens vedtakelse.

Lovens godkjenning vil snart bli publisert i EUs offisielle tidsskrift, og blir direkte gjeldende i alle medlemsland. Fra dette tidspunktet forventes det å tiltrekke seg betydelige investeringer i natur og biologisk mangfold, fra både offentlige og private investorer.

Vi må vente til 2033 for å se hvor mye fremskritt som er gjort, da dette er når EU-kommisjonen vil vurdere lovens konsekvenser for aller første gang.

tilgjengelighet