Del 4: Aktivisme effektiv for å blokkere fossilt brensel

I 2021 var verden vitne til rekordstore klimakatastrofer sammen med den harde realiteten at global produksjon av fossilt brensel er uforenlig med å begrense global oppvarming til 1.5 eller til og med 2 grader Celsius.

Overveldende bevis på fossilbrenselindustriens rolle i dette produksjonsgapet har utløst et økende antall protester som ber om slutt på ytterligere leting og utvinning.

Klimaaktivister demonstrerer nå makten folk har selv i møte med en industri på flere milliarder dollar ved å lykkes med rettslige skritt og forhindre oljeboringsprosjekter, rørledninger og til og med lovgivning om fossilt brensel.

Slik aktivisme har ofte blitt ledet av gruppene i frontlinjen av klimaendringer, inkludert ungdom og urfolk. Men miljø- og klimaaktivisme kan komme med ofre, enten det er utdanning som med aktivisten Greta Thunberg eller til og med sikkerhet som i økende grad blir tilfellet for aktivister globalt.

I de mest ekstreme tilfellene har det blitt knyttet bånd mellom drap og økoaktivister. I fjor nådde antallet demonstranter som angivelig ble drept i løpet av ett år 227 – en rekord høy.

Til tross for dette fortsetter protestene og blir gradvis mer rettet mot fossilselskapene som jobber for å ivareta sin egen industri.

Antiprotestlovgivning og fossilt brensel

Kriminaliseringen av miljøprotester – delvis finansiert av olje- og gasselskaper – er ment å sikre rørledningssikkerhet ved å straffe vold og skade på eiendom. Kritikere hevder imidlertid at den sanne hensikten er å baktale aktivister og framstille ikkevoldelig ulydighet som voldelig.

Minst 15 stater i USA har vedtatt lover mot rørledningsprotester siden 2017 som øker straffene for overtredelse av energiinfrastruktur. I mange tilfeller har disse lovene konvertert lovbruddet fra en forseelse til en forbrytelse.

Det hevdes av øko-kampanjer at disse kritiske infrastrukturlovene bruker vagt språk som "tukle" og "hindre" og ikke avklarer om loven gjelder for land som er fullt eid av et selskap eller rørledningsservitutter.

Disse uklarhetene førte til at to demonstranter ble saksøkt for 2 millioner euro, etter å ha blokkert et kullkraftverk i Tyskland.

Andre ganger tyr selskaper til fossilt brensel og energiinfrastruktur til mer direkte skremselstaktikker. Kinder Morgan, et av de største energiinfrastrukturselskapene i Nord-Amerika, ba en lokal politiavdeling om off-journoffiserer for å "avskrekke protester". Uten offisiell funksjon ble myndighetene rapportert å være uniformerte og kjører gruppebiler.

Gjennom svertekampanjer, offentlig bakvaskelse, rettslige skritt og underhåndstaktikker kan selskaper med fossilt brensel utgjøre en trussel mot velferden til aktivister og berørte samfunn, spesielt BIPOC (Black, Indigenous, People of Color) og de i regioner der civic og demokratiske friheter er ikke allment akseptert.

Mot oddsen har de som er villige og i stand til å demonstrere mot den største bidragsyteren til karbonutslipp oppnådd store suksesser det siste tiåret.