Alt du trenger å vite etter COP27

den 27^th FNs årlige klimatoppmøte ble avsluttet fredag ​​i Sharm el-Sheikh i Egypt. Her er en oppsummering av hva som ble oppnådd, hva som gikk glipp av målet, og de viktigste punktene fra de 13 Gen Z-aktivistene vi holdt tematiske samtaler med i løpet av de siste fjorten dagene.

Selv om COP27 skulle avsluttes sist fredag, jobbet delegatene rasende med de endelige avgjørelsene langt ut i helgen.

De resultater av det siste FNs klimatoppmøte ble først avduket søndag morgen etter at utmattende debatter om finansiering og utslipp av fossilt brensel tvang forhandlingene til å trekke ut nesten to dager lenger enn forventet.

Land klarte ikke å forplikte seg til å fase ut, eller til og med fase ned, alt fossilt brensel. Det er en iøynefallende utelatelse som skremmer klimaforskere og eksperter som advarer om at sterkere handling og skarpere kutt er nødvendig for å begrense oppvarmingen.

Imidlertid overveielsene gjorde kulminerte i ett viktig gjennombrudd, som var en hardt tilkjempet avtale om å opprette et «tap og skade»-fond. Dette vil gi sårbare nasjoner økonomisk hjelp til å håndtere naturkatastrofene de blir rammet av.

La oss undersøke de viktigste takeawayene fra de siste fjorten dagene. Gjorde resultatene nødvendige tiltak for å takle krisen vi har dårlig tid til å møte?

 

Se dette innlegget på Instagram

 

Et innlegg delt av earthrise (@earthrise.studio)

Hva ble oppnådd på COP27?

Tap og skade

Etter tre tiår med press fra utviklingsland, gjorde EU en helomvending i siste øyeblikk for å blokkere tap og skade.

Resultatet – som blir hyllet som det viktigste fremskrittet siden Paris-avtalen på COP15 – er et ny ordning som etablerer et fond for å hjelpe lavinntekter, sterkt berørte land med å bære de umiddelbare kostnadene ved ekstreme værhendelser forårsaket av global oppvarming.

I henhold til avtalen vil fondet i første omgang trekke på bidrag fra utviklede land og andre private og offentlige kilder som internasjonale finansinstitusjoner for å hjelpe disse nasjonene med å gjenoppbygge deres fysiske og sosiale infrastruktur.

Selv om de mer omstridte spørsmålene angående fondet (som hva kriteriene for å utløse en utbetaling vil være og nøyaktig hvordan pengene skal gis) ble presset inn i samtaler som skal holdes neste år, viser vedtakelsen en dedikasjon til å gjenoppbygge tillit og stå i solidaritet med det globale sør.

Tilpasning fremfor avbøtende

Mens avbøtende tiltak lenge har vært i sentrum i forhandlingene om hvor de skal rette klimafinansiering, sørget verdensledere på COP27 for å fremheve behovet for mer tilpasning fokuserte løsninger.

Kort sagt, å erkjenne den stadig avtagende tidsrammen vi må redusere alvorlighetsgraden av krisen vendte de oppmerksomheten mot hvordan nasjoner burde jobbe rundt den for å bli mer motstandsdyktige mot virkningene av økologisk sammenbrudd.

Resultatet av dette er en omfattende global oppgaveliste å bidra til å forbedre motstandskraften til mer enn fire milliarder mennesker mot klimarelaterte risikoer, med foreslåtte tiltak inkludert flomforsvar, sjøvegger, bevaring av våtmarker, restaurering av mangrovesumper og gjenvekst av skoger.

På bakgrunn av dette lanserte FN en ny handlingsplan (som den ber regjeringer investere 3.1 milliarder dollar i) for å implementere tidlige varslingssystemer i skjøre regioner.

Beskyttelse av biologisk mangfold

Til tross for bekymring for at det ikke ble sagt nok om naturen i forkant av COP15, en spesielt dedikert og separat konferanse om biologisk mangfold, ble håp vekket ved oppmøtet til Brasils nye president, Lula de Silva, som lovet å gjøre alt i hans makt for å redde landets regnskoger – i motsetning til tidligere års frykt for deres skjebne under Bolsonaro.

Han er viet til å dramatisk redusere avskogingen i Amazonas, og bekreftet at Brasil søker samarbeid med Indonesia og DRC om bevaring, samt opprettelsen av et råd av urfolksledere som han forsøker å samarbeide tettere med for å beskytte Brasils biologiske mangfold. .

Ikke bare dette, men rundt 140 land lanserte offisielt Skog og klimaleders partnerskap å stoppe og reversere tap av skog og landforringelse innen 2030, samtidig som vi leverer bærekraftig utvikling og fremmer en inkluderende landlig transformasjon.

Andre bemerkelsesverdige prestasjoner inkluderer publiseringen av et nett-null "retningslinjer" papir beregnet på å være en "enkelt kjernereferansetekst" for organisasjoner som ønsker å skape meningsfulle mål på en troverdig måte, hvor USA dobler sin tidligere forpliktelse på $4 milliarder til $8 milliarder for å forberede landbruket. sektor for effektene av klimaendringer, og Tyskland signerer en avtale med Egypt for å fremme grønt hydrogen.

COP27-avtalen sier også at «sikring av matsikkerhet og slutt på sult» er en grunnleggende prioritet, og at lokalsamfunn bedre kan beskytte seg mot klimaeffekter hvis vannsystemer beskyttes og bevares. Uansett hvor velkommen disse nye tilleggene er, støttes de imidlertid ikke av handlinger som må iverksettes eller noen dedikert finansiering for å fremme dem.

Hva bommet på målet?

Utenom disse prestasjonene var fremgangen begrenset.

For det første var den obligatoriske utfasingen av fossilt brensel merkbart fraværende fra diskusjonene, til tross for en forpliktelse på fjorårets toppmøte om i det minste å begynne å redusere kullutvinningen og en sterkere enn vanlig industritilstedeværelse på årets.

Faktisk, selv om noen land – overraskende ledet av India – sa det ambisjoner å slutte å brenne gass, olje, og kull (som står for 40 prosent av alle årlige utslipp) på COP27, mislyktes dette forslaget og resolusjonen som ble oppnådd var den samme som i Glasgow.

Dette hadde mye å gjøre med den nåværende energikrisen utløst av Russlands invasjon av Ukraina, som trakk seg frem under forhandlingene og så språket som krevde en utfasing av fossilt brensel kastet ut av den endelige teksten.

I stedet er det nå en referanse til "lavutslipp og fornybar energi", som anses som et problematisk smutthull som kan tillate utvikling av ytterligere gassressurser, ettersom gass produserer mindre utslipp enn kull.

Til slutt, å legge fornærmelse til skade, mens et av hovedmålene til COP27 var å styrke COP26s utslippsløfter – som er desperat påkrevd for å sikre at global oppvarming er begrenset til 1.5 grader Celsius – ingen slike forpliktelser ble gjort i Egypt.

Snarere prøvde noen land faktisk å trekke seg tilbake på løftene sine om å holde seg innenfor grensen og å avskaffe skrallemekanisme.

Heldigvis mislyktes de, men en resolusjon om å få utslippene til å toppe seg innen 2025 ble fjernet fra den endelige teksten, til forferdelse for de som er kjent med IPCCs nylige advarsler om katastrofene som vil oppstå hvis vi ikke handler snart.

Blant dem er oppvarmingen av Amazonas, som kan gjøre regnskogen til savanne, forvandle den fra en karbonvask til en karbonkilde, og smeltingen av permafrost som kan utløse en 'metantidsbombe'.

Dette har fått mange til å konkludere med at verden er forutbestemt til å varme opp over denne grensen, en passende forventning gitt at det er en femti-femti sjanse for at vi sannsynligvis vil passere den permanent innen 2031.

I et år som ble regnet for å handle om «implementering», ser det ut til at vi har kommet til kort.

«Det var ingen tilbakesporing. Som et resultat, kan man si, er svært lite ambisiøst. Og jeg er faktisk enig, sier FNs eksekutivsekretær for klima, Simon Stiell The Associated Press.

«For å si at vi har, stå stille. Ja, det er ikke bra.

Dette er en følelse som gjenspeiles av de 13 Gen Z-aktivistene vi snakket med under COP27, som alle delte verdifull innsikt i hvordan vi burde ha det angående temaene som ble dekket på årets toppmøte.

I samtale med 13 Gen Z-aktivister

Melati Wijsen – Verdens lederdag

Thred: Med politisk uro og økonomisk spiral som overskygger klimamålene våre, er de nåværende løftene for ambisiøse eller urealistiske? Kan vi noen gang virkelig nå dem?

Jasmin: Gitt dagens omstendigheter, tror jeg de er innen rekkevidde, og de bør prioriteres for alle. Hvis vi ikke begynner å fokusere på klimaendringer, vil det bli mer krig og pandemier.

Kløver Hogan – Verdens lederdag

Thred: I sammenheng med tidligere innsats (eller mangel på sådan), anser du målene som er skissert så langt innen rekkevidde eller for ambisiøse? Hva skal vi måle suksessen til diskusjoner med?

Kløver: Selv om mange verdensledere er i fornektelse, er det vanskelig å ignorere hvor haster disse løsningene er. Vi kommer til å se løpske klimaendringer i mange deler av verden hvis vi ikke klarer å begrense utslippene, og det er skremmende fordi selv mange av de globale forpliktelsene som har blitt gjort så langt setter oss ikke på den veien – enn si handling. Det er allerede så mange mennesker som lever gjennom klimaendringer, som allerede er på flukt, allerede mister livet og levebrødet sitt. De har ikke noe valg om å si at det er for sent eller for langt unna. For dem er det å gjøre eller dø.