Meny Meny

Afrikas første klimatoppmøte 2023-resolusjoner, kritikk og utfordringer

Det nettopp avsluttede Africa Climate Summit, en betydelig samling av ledere, beslutningstakere og interessenter, utspant seg i 3 dager på bakgrunn av presserende miljøutfordringer. Regjeringer, organisasjoner og ledere av afrikanske stater diskuterte viktige resolusjoner for å ta opp klimaendringer, karbonkreditter og ulike miljøspørsmål, midt i et bakteppe av kritikk fra unge aktivister.

Det første klimatoppmøtet i Afrika, som ble avsluttet onsdag ved Kenyatta International Conference Center i Nairobi, ga ut en erklæring som oppfordrer til en rask transformasjon i måten mer velstående nasjoner samhandler med kontinentet.

Selv om Afrikas utslipp per innbygger er betydelig under det globale gjennomsnittet, opplever kontinentet en uforholdsmessig påvirkning fra økende globale temperaturer og eskalerende konsekvenser av klimaendringer.

På toppmøtet – som jeg personlig var stolt over å delta på – har afrikanske regjeringer blitt oppfordret til å revidere sin klimapolitikk. Slappe reformer har holdt tilbake karboninvesteringer på kontinentet i flere tiår, og til tross for innsats fra forskjellige afrikanske regjeringer for å våge seg på grønne initiativer, har det ikke vært konkrete tiltak i den skalaen som trengs.

https://youtu.be/aJPC4CXiDqU


Hva var vedtakene og forpliktelsene?

Regjeringer og organisasjoner har understreket det presserende behovet for klimademping og tilpasningsstrategier. Mange afrikanske nasjoner har lovet å forbedre sine nasjonalt bestemte bidrag (NDCs) under Parisavtalen, med sikte på å redusere klimagassutslipp og øke motstandskraften mot klimapåvirkninger.

På samme måte har karbonhandel og kredittsystemer vært sentralt i diskusjonene. Afrikanske land utforsker muligheter for å utnytte karbonkreditter, og understreker viktigheten av miljøintegritet, åpenhet og rettferdig fordeling av fordeler. Under president Rutos tale argumenterte han for at Afrikas karbonkreditt burde være verdt 50 milliarder dollar innen 2030.

I tillegg avduket Ruto 'Nairobi-erklæringen' ved avslutningen av toppmøtet. Dokumentet skal tjene som Afrikas holdning til klimaendringer og forklare hvordan landet har til hensikt å takle dagens utfordringer. Detaljer var knappe, men dokumentet forventes å bli lest på COP28 i desember.

Toppmøtet har sett en sterk forpliktelse til å utvide fornybare energikilder. Afrikanske ledere har understreket behovet for å gå over til renere, bærekraftige energisystemer for å bekjempe både klimaendringer og energifattigdom på kontinentet.

Ungdomsengasjementet på toppmøtet gikk imidlertid ikke upåaktet hen. Den sentrale rollen til unge aktivister og ledere ble anerkjent av tjenestemenn, hvorav mange lovet å forbedre kommunikasjonen og engasjementet i kommende beslutningsprosesser.

På arrangementet kunngjorde private investorer at Afrika ville sikre seg en kattunge på 23 milliarder dollar som vil gå til prosjekter inkludert solenergi-mikronett, karbonmarkeder og skogplanting. I dette lovet utviklede nasjoner økt økonomisk støtte, som kunngjort av både USAs spesielle presidentutsending for klima, John Kerry, og EUs president, Ursula von der Leyen.


Kritikk fra aktivister

Unge klimaaktivister som UNICEFs Vanessa Nakate ga uttrykk for bekymring over ambisjonene til resolusjoner som ble gjort på toppmøtet og alvorlighetsgraden av utfordringene unge mennesker står overfor.

Nakate hevdet at forpliktelsene kommer til kort i forhold til det som kreves for å begrense global oppvarming til 1.5 grader, den kritiske terskelen skissert i Paris-avtalen. Under talen hevdet hun videre at ungdom ikke får nok tid og omtanke under beslutningsprosesser.

Noen aktivister kritiserte toppmøtet for ikke å gi nok plass til grasrota og marginaliserte stemmer. De hevder at bare noen få samfunn bærer hovedtyngden av klimaendringene og bør ha en mer betydningsfull rolle i politikkutformingen.

Kritikere som holdt fredelige protester utenfor lokalet fremhevet videre den fortsatte avhengigheten av fossilt brensel i enkelte afrikanske nasjoner, noe som motsier toppmøtets mål om å gå over til ren energi. De etterlyste en rask og rettferdig utfasing av fossilt brensel til fordel for fornybare alternativer.


Utfordringene diskutert

Tilstrekkelig finansiering av klimainitiativer er fortsatt en betydelig utfordring. Afrikanske nasjoner har vanskeligheter med å mobilisere ressursene som kreves for å implementere ambisiøse klimahandlingsplaner.

I tillegg er det en kompleks utfordring å balansere tilpasning og avbøtende innsats. Myndigheter finner det vanskelig å allokere ressurser til begge strategiene samtidig som de imøtekommer de umiddelbare behovene til sårbare samfunn.

Å utvikle funksjonelle karbonmarkeder krever nøye design og internasjonalt samarbeid.

I følge Kenyas president må Afrika ha sin egen prismodell og kommando i handel med karbonmarkeder, da det slipper ut minst klimagasser. Å harmonisere ulike lands tilnærminger til karbonhandel utgjør imidlertid en formidabel utfordring.

Klimatoppmøtet i Afrika markerte et avgjørende tidspunkt for å håndtere klimaendringer og miljøspørsmål over hele kontinentet.

Mens toppmøtet delvis var vitne til betydelige resolusjoner og forpliktelser, understreker kritikk fra aktivister nødvendigheten av økt ambisjon, inkludering og ansvarlighet i kampen mot klimaendringer.

Toppmøtets endelige prestasjon avhenger av dets kapasitet til å omsette løfter til konkrete handlinger og engasjere alle interessenter, inkludert perspektivene til ungdom og marginaliserte samfunn.

tilgjengelighet